Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.5
Bygninger og personalrom
2.5.1
Tekniske krav
Arbeidsmiljøloven
§ 4—1.  Generelle krav til arbeidsmiljøet
(3)
Virksomheten skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn.
(4)
Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr m.v. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med funksjonshemming kan arbeide i virksomheten.
§ 4—4.  Krav til det fysiske arbeidsmiljøet
(1)
Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.
(2)
Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.
(4)
Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Eventuelle husordensregler skal fastsettes i samråd med representanter for arbeidstakerne.

FOR 1995 nr. 0170: Arbeidsplasser og arbeidslokaler
§ 7.
Utforming og innredning
Arbeidslokaler og atkomsten til lokaler skal være utformet og innredet med sikte på den virksomhet og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet.
§ 8.
Lys, klima, ventilasjon, støy m.v.
tilfredsstillende belysning, klima og luftkvalitet, og
beskyttelse mot støy, vibrasjoner, stråling, giftige eller helsefarlige stoffer, trekk m.v.
nødbelysning av tilstrekkelig styrke.
tilgang til drikkevann.
§ 9.
Trygg atkomst
fra offentlig område til arbeidslokaler,
mellom personalrom og de enkelte arbeidsplasser
mellom arbeidsplasser.
tilstrekkelig sikkerhetsavstand for gående.
§ 10.
Faresoner
sikret
tydelig merket.
§ 11.
Gulvareal
tilstrekkelig plass til å utføre arbeidet uten helsemessige belastninger.
§ 12.
Romhøyde
avpasses i forhold til rommets gulvareal og den virksomhet som drives der.
§ 13.
Dagslys og utsyn
om mulig dagslys og utsyn fra de enkelte arbeidsplasser.
Uten dagslys og utsyn
Når arbeidsplassen av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under jorda.
Når arbeidets art tilsier det.
Når arbeidsrommets størrelse eller tiden arbeidstakeren oppholder seg i rommet gjør det forsvarlig.
Når det vil medføre store ulemper og store omkostninger å foreta ombygninger.
§ 14.
Dører og porter - plassering
Dører i umiddelbar nærhet av porter beregnet for kjøretøy,
tydelig merket og skal aldri blokkeres.
Ikke under åpning for vertikal varetransport.
§ 15.
Dører og porter - sikkerhet
Mulig å åpne mekaniske dører og porter manuelt.
Dør med glassfelt varselmerket i øyenhøyde.
Skyvedører skal ikke kunne spore av eller velte.
Dør i rømningsvei, skal være tilstrekkelig merket.
§ 16.
Rulletrapp (og rullende fortau)
skal virke på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
nødvendige sikkerhetsinnretninger
nødstoppmekanismer.
§ 17.
Leider
Sikring mot fall
Lange leidere skal ha hvileplan.
Vange eller håndlist skal avsluttes i rekkverkhøyde over øvre plan.
Trinnene skal være sklisikre og solid dimensjonert.
§ 18.
Rekkverk
når det er fare for at personer eller gjenstander kan falle ned.
høyde og utforming slik at arbeidstakerne ikke utsettes for fare.
§ 20.
Gulv
jevne og behagelige å gå på og om mulig være sklisikre.
kunne rengjøres på en tilfredsstillende måte.
fri for farlig ujevnheter, hull og helninger
faste og stabile.
§ 21.
Vegger og tak
Skal kunne rengjøres og vedlikeholdes
Gjennomsiktige skillevegger tydelig merket og tåle de belastninger de kan bli utsatt for.
§ 22.
Sikkerhet ved vedlikehold m.v.
vedlikeholdsarbeid skal kunne utføres farefritt.
§ 23.
Åpninger i gulv, gangbaner m.v.
åpninger i gulv og gitterrister bare når de sjelden passeres
§ 24.
Lasteramper
dimensjonert for den last som skal transporteres.
minst én utgang.
sikret for å unngå at arbeidstakerne faller ned.
§ 25.
Rømningsveier
tilstrekkelige rømningsveier, åpne for fri ferdsel.
fra arbeidsplass til det fri skal være merket.
utstyrt med nødlys
raskt evakuering fra alle arbeidsplassene.
Rømningsveienes og nødutgangenes antall, fordeling og dimensjoner skal avpasses etter arbeidsplassens bruk, utstyr og dimensjoner, og etter det høyeste antall personer som kan være til stede.
§ 26.
Yrkeshemmede
Ved faste arbeidsplasser skal det tas hensyn til at yrkeshemmede skal kunne arbeide der.
Dette gjelder spesielt dører, atkomstveier, trapper, dusjer, håndvasker og toaletter.
§ 27.
Redskapsrom
innredet og utstyret i samsvar med planlagte rengjøringsmetode
§ 28.
Førstehjelpsrom og utstyr
Dersom risikoen for ulykker gjør det påkrevd, skal det innredes ett eller flere førstehjelpsrom.
Førstehjelpsrommene utstyrt med nødvendig
førstehjelpsutstyr
lett tilgjengelig for bårer.
hensiktsmessig merket.
§ 29.
Atkomst
trygg atkomst fra offentlig område til virksomhetens personalrom.
§ 30.
Plassering
hensiktsmessig plassert i forhold til personalinngang og arbeidssted.
§ 31.
Dimensjonering
Ved dimensjonering av personalrom skal det blant annet tas hensyn til:
arbeidets art,
det største antall arbeidstakere som normalt skal bruke rommet samtidig,
bord og stoler med rygg tilpasset antallet arbeidstakere,
§ 32.
Romhøyde
avpasses i forhold til rommets gulvareal og innredningens dimensjoner.
§ 33.
Yrkeshemmede arbeidstakere
tas hensyn til at yrkeshemmede skal kunne arbeide i virksomheten.
§ 34.
Gravide og ammende
skal ha mulighet for å legge seg ned og hvile under egnede forhold.
§ 35.
Rengjøring
gulv, vegger og himling som er lette å holde rene.
§ 36.
Orden og utstyr
ikke annet utstyr enn det som er knyttet til den naturlige virksomhet i rommet.
§ 37.
Garderobe
atskilte garderober for kvinner og menn.
tilstrekkelig plass for opphengning av tøy o.l.
om nødvendig atskilte skap for arbeidstøy og privat tøy.
mulighet for å låse inn tøyet sitt i arbeidstiden,
i tillegg låsbare avlukker for å sikre mot tap av verdisaker.
tilstrekkelig plass til å skifte.
speil og nødvendig antall sitteplasser for skifte av klær og skotøy.
tilfredsstillende ventilasjon.
§ 38.
Tørkerom
I virksomhet som helt eller delvis har utendørs arbeid skal det være eget tørkerom eller annen mulighet for å tørke vått tøy og fottøy.
§ 39.
Vaskerom
særskilt vaskerom eller vaskested.
vaskerom eller vaskesteder for kvinner og menn, eller atskilt bruk av dem.
Gulv i vaskerom skal være sklisikre.
tilstrekkelig fri gulvplass foran vaskestedene.
tilstrekkelige og egnede dusjer til rådighet for arbeidstakerne dersom arbeidets art eller helsemessige forhold gjør det påkrevd.
tilstrekkelig store til at hver arbeidstaker har tilstrekkelig plass til å vaske seg under forsvarlige hygieniske forhold.
utstyrt med rennende kaldt og varmt vann.
lett tilgang mellom dusj og garderobe
§ 40.
Toalett
passende antall toaletter.
atskilte toalett for kvinnelige og mannlige arbeidstakere.
Felles toalett kan benyttes ved små virksomheter.
håndvask.
§ 41.
Spiserom
eller tilgang til tilfredsstillende lokaler utenom virksomheten.
om mulig dagslys og utsyn.
så stort at det gir tilfredsstillende plass til det største antall arbeidstakere som skal spise samtidig.
hensiktsmessig innredet, og om nødvendig slik at arbeidstakerne kan tilberede måltider der.
§ 42.
Generelt
Bestemmelsene foran i kapittel 3 og kapittel 4 gjelder med mindre de ikke er praktisk anvendbare.
§ 43.
Ferdsel
utformet på en slik måte at gående og kjørende ferdsel kan foregå sikkerhetsmessig
Bestemmelsene atkomstveier, faresoner, lasteramper og lasteplasser gjelder for utendørs arbeidsplasser.
§ 44.
Faresoner
utstyrt med innretninger som hindrer at uvedkommende kommer inn i faresonene.
der faresoner må passeres, skal det om nødvendig settes opp overbygde, eventuelt innbygde gjennomgangsveier.
tydelig merket.
§ 45.
Belysning
tilstrekkelig opplyst ved kunstig belysning dersom dagslys ikke er tilstrekkelig.
§ 46.
Vernetiltak
Iinnrettet slik at arbeidstakerne
er beskyttet mot ugunstige værforhold,
er vernet mot fallende gjenstander,
ikke utsettes for skadelig støy eller skadelige ytre påvirkninger som f.eks. gass, damp eller støv,
raskt kan forlate arbeidsplassen ved fare eller raskt kan reddes,
ikke kan gli eller falle.
§ 47.
Stabilitet og soliditet
Arbeidsplasser i høyden eller dybden solide og stabile.
Stabiliteten og soliditeten skal kontrolleres på en hensiktsmessig måte.
Egnede forholdsregler for å beskytte arbeidstakerne
§ 48.
Fangdammer (og senkekasser)
riktig konstruert av egnede materialer som har tilstrekkelig styrke,
evakuering ved innstrømming av vann eller skred.
kontrolleres regelmessig av en kompetent person.
§ 49.
Anlegg for energidistribusjon
kontrolleres og vedlikeholdes regelmessig.
eksisterende anlegg identifiseres, kontrolleres og tydelig merkes.
kjøretøyer holdes på avstand.
hensiktsmessig advarsler og ledningene avskjermes.
§ 50.
Oppholdsrom
til rådighet når det er nødvendig av hensyn til arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.

FOR 1994 nr. 0972: Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen
§ 8.
Risikovurdering
Arbeidsgiver skal vurdere farlige forhold i virksomheten med sikte på å sørge for sikkerhetsskilting og signalgivning der hvor farene ikke kan unngås ved andre tiltak.
§ 9.
Informasjon, opplæring og instruksjon av arbeidstakerne
Arbeidsgiver skal sørge for
at arbeidstakerne og deres verneombud gis informasjon om tiltak som treffes i forbindelse med sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen.
at informasjonen også gis verne- og helsepersonalet, der dette finnes.
at arbeidstakerne gis egnet opplæring og nøyaktig instruksjon om sikkerhetsskiltingen og signalgivningen på arbeidsplassen.
Opplæringen skal omfatte skiltingens og signalenes betydning, spesielt skilting som inneholder ord, samt om den forventede generelle og spesielle atferd.
§ 10.
Innledende bestemmelser
Når trafikk inne på et arbeidsområde kan medføre fare for sikkerheten, skal arbeidsgiver sørge for å sette opp de skilter som er nødvendige.
Sikkerhetsskiltingen skal hurtig og tydelig rette oppmerksomheten mot de formål og situasjoner som kan innebære fare. Sikkerhetsskiltingen skal ikke erstatte nødvendige verneinnretninger.
§ 11.
Varig skilting og merking
Forbud, advarsler, ufravikelige krav, rømningsveier og førstehjelpsutstyr skal være varig merket med sikkerhetsskilt.
Varig sikkerhetsskilting og/eller varselfarger skal brukes for å angi plassering og identifisering av brannslokkingsutstyr.
Steder der det er fare for sammenstøt eller fare for fall skal merkes varig med varselfarger og/eller med sikkerhetsskilt.
Kjøreveier skal merkes varig med varselfarger.
Fargene på skiltene skal være i henhold til Norsk standard 4054:
§ 15.
Bruk av sikkerhetsskilt og signaler
Annen skilting eller andre lys- eller lydkilder skal ikke plasseres slik at det kan påvirke synligheten eller hørbarheten på de skilter eller signaler som kreves etter denne forskriften.
Plassering av flere skilt nær hverandre skal unngås.
Lyssignal som kan forveksles, skal ikke brukes samtidig.
Et lyssignal skal ikke brukes i nærheten av en annen lyskilde av lignende type.
To eller flere lydsignaler skal ikke brukes samtidig.
Et lydsignal skal ikke brukes dersom bakgrunnsstøy kan hindre oppfattelsen av signalet.
Skilter eller signalinnretninger skal være lette å forstå og plasseres godt synlig i forhold til de farer de skal varsle om.
Skilter eller signalinnretninger skal plasseres i nødvendig antall i forhold til graden av fare eller risiko eller til sonen som skal dekkes.
Skilter og signalinnretninger skal kontrolleres før de settes i drift og deretter jevnlig rengjøres, vedlikeholdes, kontrolleres, repareres og, om nødvendig erstattes, for å sikre at de fungerer korrekt og virker etter hensikten.
Skilting som krever en energikilde, skal være sikret med nødtilførsel i tilfelle strømbrudd, med mindre risikoen forsvinner med strømbruddet.
Igangsettingen av et lys- og/eller lydsignal angir når en påkrevd handling starter. Lys- og/eller lydsignalet skal vare så lenge som handlingen krever.
Lys- eller lydsignalene skal settes i beredskapsstilling umiddelbart etter hver bruk.
Dersom berørte arbeidstakeres hørsel eller syn hemmes, f. eks. som følge av bruk av personlig verneutstyr, skal det treffes tiltak for å utfylle eller erstatte den aktuelle skiltingen.
Arealer, rom eller inngjerdede områder for lagring av store mengder helsefarlige, brannfarlige eller eksplosjonsfarlige stoffer eller stoffblandinger, skal angis med et passende sikkerhetsskilt.
§ 19.
Merking av beholdere og rørledninger
Beholdere som inneholder eller transporterer stoffer eller stoffblandinger som kan medføre helsefare, skal være merket med symbol mot farget bakgrunn i samsvar med forskrifter om helsefare-, brannfare- og eksplosjonsfaremerking.
Arbeidsgiver skal sørge for at områder, rom eller avlukker som brukes til lagring av store mengder stoffer eller stoffblandinger som kan medføre helsefare merkes med et passende sikkerhetsskilt.
På lagringssted med stoffer eller stoffblandinger som kan medføre helsefare skal det settes opp fareskilt for generell fare.
§ 20.
Merking og plassering av brannslokkingsutstyr
Inngang til oppbevaringssted for brannslokkingsutstyr og områder hvor brannslokkingsutstyr oppbevares, skal merkes.
Brannslokkingsutstyr skal merkes.
§ 21.
Merking av hindringer og farlige steder
Steder der det er fare for sammenstøt med hindringer, for fall eller for fallende gjenstander skal merkes.
§ 22.
Merking av kjøreveier
Kjøreveier for kjøretøyer skal, når det er nødvendig for sikkerheten, merkes.
Faste kjøreveier på arbeidsområdet utendørs skal om nødvendig være merket.
§ 25.
Krav til lydsignaler
Lydsignaler skal:
ha et lydnivå som er betydelig høyere enn bakgrunnslydnivået og skal kunne høres uten å være unødvendig høye eller smertefulle,
vere lette å kjenne igjen, særlig med tanke på varigheten av lydimpulsene og tidsintervallet mellom dem eller mellom grupper av lydimpulser, samt klart atskilt fra andre lydsignaler og bakgrunnsstøy fra omgivelsene.
Dersom en innretning kan sende ut et lydsignal med variable og uavbrutte svingetall, skal det variable svingetallet brukes til å angi en høyere grad av fare e.l. enn det som angis ved et uavbrutte svingetall.
Signaler for evakuering skal være kontinuerlig.

FOR 1997 nr. 0033: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK)
Kap. I. Alminnelige bestemmelser
Kap. III. Grad av utnytting
Kap. IV. Måleregler
Kap. V. Produkter til byggverk
Kap. VI. Metoder og utførelser
Kap. VII. Personlig og materiell sikkerhet
    Sikkerhet ved brann
Plassering og bæreevne
Sikkerhet i bruk
Kap. VIII. Miljø og helse
  Energibruk
Innemiljø
Ytre miljø
Drift, vedlikehold og renhold
Kap. IX. Installasjoner
  Varmeanlegg
Ventilasjonsanlegg
Kuldeanlegg og varmepumper
Sanitæranlegg
Løfteinnretning
Elektriske installasjoner
Kap. X. Brukbarhet
  Utearealer
Planløsning
Tekniske hjelpemidler
Kommunikasjonsveier
Beredskapshensyn

Brann- og eksplosjonsvernloven
§ 1.  Formål
Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker.

FOR 2002 nr. 0847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
Kap. 2. Generelle krav til eier og virksomhet/bruker av brannobjekter
§ 2-1. Generelle krav til eier
    
Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann.
 
Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.
 
Dersom andre har bruksrett til brannobjektet plikter eier å etablere de nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/bruker for å sikre etterlevelse av denne bestemmelsen.
§ 2-2. Generelle krav til virksomhet/bruker
 
Virksomhet/bruker av brannobjekt skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt.
 
Virksomhet/bruker skal påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes.
 
Virksomhet/bruker skal rapportere til eier alle forhold av betydning for brannsikkerheten.
§ 2-3. Rømning av personer
 
Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning.
 
Eier skal i brannobjekt, der det er nødvendig, sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem.
§ 2-4. Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, bygningsdeler, fyringsanlegg m.v.
 
Eier av ethvert brannobjekt skal, der det er nødvendig, sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.m.
 
Eier skal melde fra til kommunen når det har vært installert nytt ildsted eller foretatt andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget.
 
Eier må sørge for at skorstein og øvrig fyringsanlegg er intakt og virker som forutsatt. Blir det oppdaget feil eller mangler som åpenbart kan øke risikoen for brann må fyringsanlegget ikke brukes.
§ 2-6. Atkomst for feiing
 
Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at det kan feies på tilfredsstillende måte.
 
Eier av bygninger hvor feiing av røykkanal foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst opp til og på taket.
 
Hvor feiing ikke skjer fra tak, skal eier sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til røykkanal.
 
Eier skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning for sotuttak.
Kap. 4. Krav til tekniske tiltak i særskilte brannobjekter
§ 4-1. Personsikkerhet
 
Eier skal etter en risikovurdering sørge for å sikre tilstrekkelig rømningstid for personer gjennom tekniske tiltak som ledesystemer, brannalarmanlegg, manuelt slokkeutstyr og egnede stasjonære slokkeanlegg.
 
Kommunen kan kreve at brannalarmanlegg skal knyttes til alarmsentral eller direkte til nødalarmeringssentral.
§ 4-2. Materiell sikkerhet
 
Eier skal sørge for å installere egnet stasjonært slokkeanlegg der dette er nødvendig for å hindre tap av store materielle verdier.
§ 4-3. Slokkevann
 
Eier av industri- og næringsvirksomheter skal innenfor eget område sørge for fordeling av slokkevann, slik at det er lett tilgjengelig atkomst til tilstrekkelig vann ved slokkeinnsats.

V-DSB: Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
PDF-format ( 98 sider)
Meget omfattende, med gode tilleggsopplysninger, forklaringer og eksempler.

FOR 2004 nr. 0490: Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff
Kapittel 3. Krav til plassering og utforming av bygning og anlegg for håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff
§ 13. Plassering, utforming og arealmessige begrensninger
Bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak samt plassering av utstyr og anlegg skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon eller andre utilsiktede hendelser er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås, og slik at tilgrensende utstyrs- og anleggsenheter og omgivelsene er tilfredsstillende sikret.
Dersom risikoanalysen etter § 9 tilsier at det må etableres arealmessige begrensninger (sikringsfelt) i området rundt anlegg og utstyr må eier/bruker fremlegge forslag om sikringsfeltets utstrekning og aktuelle rådighetsbegrensninger for sentral tilsynsmyndighet.
Med grunnlag i risikoanalysen skal det utarbeides en arealdisponeringsplan. Risikoanalysen og arealdisponeringsplanen skal legges til grunn ved plassering og utforming av utstyr og anlegg.
Utførelse og oppstilling av utstyr og anlegg for brannfarlig eller trykksatt stoff skal være slik at det er tilstrekkelig atkomst for å kunne utføre kontroll, vedlikehold og reparasjoner.
§ 14. Bygg- og anleggstekniske forhold
Utstyr og anlegg der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres, skal ha bærende konstruksjoner som er dimensjonert og utformet slik at eskalering av uhell unngås. Behov for ytterligere sikringstiltak for å hindre at utstyr eller anlegg svikter og derved øker omfanget av ulykkeshendelser skal vurderes.
Ved dimensjonering av bygning skal det tas hensyn til plassering av rom for brannfarlig eller trykksatt stoff i forhold til øvrige aktiviteter i bygningen. Utvendige og innvendige trykklaster i bygning skal beregnes ut fra fastlagt dimensjonerende ulykkeshendelse basert på gjennomført risikoanalyse.
Bygning der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal ha effektiv ventilasjon som sikrer mot helse- og brannrisiko.
Bygning som grenser til områder der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal sikres mot at farlig atmosfære kan trenge inn.
I byggverk hvor det håndteres brannfarlig eller trykksatt stoff skal det være rømningsveier som til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Rømningsveiene skal minst tilfredsstille krav gitt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven.

Eltilsynsloven
Loven omfatter alle elektriske anlegg.
§ 2. Elektriske anlegg skal utføres, drives og vedlikeholdes slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier.
§ 7. Når elektriske anlegg medfører sjenerende elektriske forstyrrelser, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om straks å sette anlegget i sådan stand at disse forstyrrelser så vidt mulig fjernes.

FOR 1998 nr. 1060: Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
Kapittel IV. Planlegging og utførelse
§ 16.  Planlegging og vurdering av risiko
Elektriske anlegg skal planlegges og utføres slik at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk.
§ 17.  Tilgjengelighet for vedlikehold
Anlegget skal være planlagt og utført slik at
det er tilgjengelig for ettersyn, vedlikehold, reparasjon, betjening og prøving,
det er tilstrekkelig plass til å skifte ut og montere enkeltenheter,
og at slikt arbeid kan foretas uten fare for den som utfører arbeidet.
§ 18.  Fordelingssystem
Anlegget skal planlegges og utføres slik at det fordelingssystem som benyttes for hele eller deler av anlegget sammen med de sikkerhetstiltak som er påkrevd for de ulike fordelingssystemene, ikke medfører
farlig strømgjennomgang,
for høye temperaturer som kan føre til forbrenning, brann eller andre skadelige virkninger,
avbrudd som kan medføre fare for mennesker, husdyr eller eiendom,
skadelig påvirkning av andre deler av anlegget eller utstyr i eller tilkoplet dette.
§ 19.  Jordingsanlegg
Ved planlegging og utførelse av anlegg skal det påses at jordingssystemet er tilpasset det fordelingssystemet som er valgt for hele eller deler av anlegget, slik at det ikke oppstår farlig strømgjennomgang eller for høye temperaturer som kan føre til forbrenning eller brann.
Kapittel V. Sikkerhetskrav
§ 20.  Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk
Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr.
§ 21.  Beskyttelse mot elektrisk støt ved feil
Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved berøring av utsatte deler som er blitt spenningsførende som følge av feil (indirekte berøring).
§ 22.  Beskyttelse mot skadelige termiske virkninger
Elektriske anlegg skal være slik utført at det ikke er noen fare for antennelse av brennbare materialer på grunn av for høy temperatur eller elektrisk lysbue. Det skal ved normal drift heller ikke være noen fare for at mennesker eller husdyr kan bli utsatt for forbrenning.
§ 23.  Beskyttelse mot overstrøm
Mennesker, husdyr og eiendom skal være beskyttet mot skade fra for høye temperaturer eller elektromekaniske påkjenninger som skyldes noen form for påregnelige overstrømmer i strømførende ledere.
§ 24.  Beskyttelse mot feilstrømmer
Andre ledere enn strømførende ledere og enhver annen del beregnet på å føre en feilstrøm som følge av isolasjonssvikt eller feil, skal kunne føre denne feilstrømmen uten å anta for høy temperatur.
§ 25.  Beskyttelse mot overspenning
Mennesker, husdyr og eiendom skal være beskyttet mot:
skadelig virkning av isolasjonssvikt eller feil mellom strømkretser med ulike spenninger, og
skade som skyldes andre uønsket høye spenninger, for eksempel ved atmosfæriske utladninger eller koblingsoverspenninger.
§ 26.  Beskyttelse mot underspenning
Mennesker, husdyr og eiendom skal være beskyttet mot fare eller skade som skyldes at spenning kommer tilbake etter helt eller delvis utfall av spenningen. Dersom gjeninnkobling av vern kan skape en farlig situasjon, skal ikke gjeninnkobling skje automatisk.
§ 27.  Beskyttelse mot spenningsfall i forbrukerens anlegg
Anlegget skal være planlagt og utført slik at spenningsfall i anlegget ikke er til hinder for at utstyret får den spenningen det er beregnet for.
§ 28.  Beskyttelse mot ytre påvirkninger
Anlegget og det materiell og utstyr som inngår i denne skal være tilpasset de ytre påvirkninger den kan ventes å bli utsatt for.
Dersom en utstyrsenhet er utført slik at den ikke vil tåle påkjenningene i det aktuelle miljøet, kan den likevel brukes dersom den får en egnet og tilstrekkelig tilleggsbeskyttelse.
§ 29.  Nødutkobling
I anlegg hvor det er nødvendig med rask (manuell) utkobling for å unngå fare, skal det være installert utstyr for nødutkobling. Slikt utstyr skal være godt synlig og lett tilgjengelig, og skal kunne betjenes uten fare.
§ 30.  Utstyr for frakobling
Det skal være installert utstyr for frakobling av anlegget, kurser eller enkelte utstyrsenheter, slik at vedlikehold, prøving, feilsøking og reparasjon kan foretas uten fare.
§ 31.  Avbrudd i strømtilførsel
Anlegg hvor avbrudd i strømtilførselen kan medføre fare for personer, husdyr eller eiendom skal planlegges og utføres slik at vedlikehold, utskiftning m.m. kan skje uten at fare oppstår.
Dersom uventet strømavbrudd vil kunne medføre fare for personer, husdyr eller omgivelser, skal behov for uavhengig strømtilførsel vurderes.
§ 32.  Merking av kabler, vern og annet materiell
Det skal i nødvendig grad foretas merking slik at kabler, utstyr, vern og annet materiell kan identifiseres og for øvrig i den utstrekning det er nødvendig for å unngå fare.
§ 33.  Elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser
Anlegget skal være planlagt og utført og skal vedlikeholdes slik at det ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio og telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan fungere etter sin hensikt.
Anlegget og det utstyret som inngår i dette skal ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter sin hensikt.
§ 34.  Beskyttelse mot innbyrdes skadelige påvirkninger mellom elektriske og ikke-elektriske anlegg (anleggsdeler)
Det elektriske anlegget skal være utført slik at det ikke oppstår innbyrdes skadelige påvirkninger mellom elektriske og ikke-elektriske anleggsdeler.
§ 35.  Bygningskonstruksjonens mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper
Anlegget skal være slik utført at bygningskonstruksjonens mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper ikke er svekket.

V-DSB: Veiledning til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
WORD-format (16 sider)
Veiledning til de enkelte paragrafene og nasjonale tilpasninger m.m.
2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk