Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.5
Bygninger og personalrom
2.5.5
Byggesaksbehandling
Arbeidsmiljøloven
§ 18—9.  Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning m.v.
(1)
Den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under denne lov, har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.
§ 7—2.  Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver
(2)
Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:
 
c)
planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,
d)
andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,

FOR 1977 nr. 0002: Forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering m.v.
§ 1. Omfanget av plikten til å innhente Arbeidstilsynets samtykke etter lovens § 19, andre ledd.
1.

Arbeidsgiveren skal vurdere om en endring i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr m.v. vil medføre vesentlig endring av arbeidsmiljøet. Han skal vurdere hvilken virkning endringen vil ha i forhold til de enkelte miljøfaktorene og foreta en samlet vurdering av virkningen på arbeidsmiljøet. Om nødvendig skal han skaffe opplysninger som trengs for å kunne avgjøre på hvilken måte og i hvilken grad endringen vil virke inn på arbeidsmiljøet.

Når en virksomhet flytter inn i leide lokaler eller overtar bruken av produksjonsutstyr m.v., skal dette normalt anses som en vesentlig endring av arbeidsmiljøet.
2.
Arbeidsgiveren skal alltid vurdere om følgende arbeidsmiljøfaktorer blir vesentlig berørt av endringen:
a)
utforming av arbeidslokaler med tilhørende atkomst og transportveger, utendørs arbeids- og lagringsplasser, personalrom m.v.
b)
lysforhold,
c)
ulike former for stråling,
d)
klima, herunder ventilasjon, trekk, fuktighet og temperatur,
e)
forurensninger i form av støv, røyk, gass, damp eller sjenerende lukt,
f)
bruk og håndtering av giftige og andre helsefarlige stoffer,
g)
støy og rystelser,
h)
tilpassing av redskaper og arbeidsforhold (ergonomiske forhold),
i)
trivsel og andre psyko-sosiale forhold,
j)
arbeidsorganisasjon, arbeidstempo m.v.
k)
ulykkesrisiko.
3.
Endringer i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr m.v. trenger ikke forelegges for Arbeidstilsynet dersom
-
endringen ikke medfører at arbeidsmiljøet blir dårligere i noen del av virksomheten, og
-
endringen ikke krever vesentlig investering i forhold til virksomhetens ressurser, og
-
endringen ikke gjør det vanskeligere å foreta seinere forbedringer.
§ 2. Arbeidsmiljøutvalgets eller verneombudets medvirkning.

En arbeidsgiver som legger fram for arbeidsmiljøutvalget planer for bygningsmessige arbeider eller endringer i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr m.v., jf. lovens § 24 nr. 2 bokstavene c) og d), skal samtidig gi utvalget beskjed om hvorvidt planene vil bli forelagt Arbeidstilsynet etter § 19.

Tilsvarende gjelder når planene behandles av verneombud i virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, eller eventuelt av særskilte lokale eller regionale arbeidsmiljøutvalg eller verneombud, jf. lovens § 28.
Dersom noe medlem av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet krever det, skal arbeidsgiveren i alle fall legge planene fram for Arbeidstilsynet.
§ 3. Krav til søknaden.

Direktoratet for arbeidstilsynet fastsetter skjema for søknad om samtykke etter lovens § 19.

I tillegg til de opplysninger som kreves i søknadsskjemaet, kan Arbeidstilsynet i de enkelte tilfelle kreve alle opplysninger som anses nødvendige for å vurdere om lovens krav er oppfylt.
Søknaden bør angi hvilke miljøfaktorer som er vurdert i samband med planen, hvilke undersøkelser og beregninger som er foretatt for å klargjøre virkningene på de ulike miljøfaktorene, hvilke løsninger som planlegges for å fjerne eller redusere miljøproblemene og hvilken effekt en venter at de foreslåtte løsninger vil ha.
Uttalelse fra arbeidsmiljøutvalg, eventuelt verneombud, skal følge med søknaden.

V-AT 444: Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen
WORD-format (28 sider)
Ved søknad om samtykke i byggesaker vil Arbeidstilsynet kreve informasjon om klima og luftkvalitet i henhold til sjekkliste. Plantegninger vil ofte være nødvendige for vurdering av opplysningene.
Dokumentasjon for at angitte kravspesifikasjoner oppfylles skal fremlegges.

V-HT: Inneklima
PDF-format (99 sider)
Understreker betydningen av planlegging av ventilasjonsanlegg tas med fra begynnelsen i byggeprosessen.

 

2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk