Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.7
Ergonomi
Arbeidsmiljøloven
§ 4—4.  Krav til det fysiske arbeidsmiljøet
(2)
Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

Faktaside: Ergonomi
WORD-format (9 sider)
Innledning
Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.
Belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadig gjentatte bevegelser vi har som mål å redusere. Tungt og ensformig arbeid, uheldige arbeidsstillinger og tidspress er spesielt uheldig.
Det er laget vurderingsmodeller som viser tydelige eksempler på når arbeidet kan medføre helserisiko. Disse finner du i Forskrift om tungt og ensformig arbeid.

Konsekvens av dårlige ergonomiske forhold
Dårlige ergonomiske forhold er en av arbeidslivets største sykdoms- og fraværsprodusenter. Helseskader kan oppstå når kroppens toleransegrenser overskrides. Dette er en normal reaksjon på for høy belastning. Årsaken kan være at arbeidet er for tungt, for ensformig, foregår i uheldige arbeidsstillinger eller varer for lenge. Flere enkeltoperasjoner som hver for seg ikke betraktes som tunge, kan til sammen og over tid forårsake for høy totalbelastning.
Ingen seriøs arbeidsgiver ønsker at arbeidstakerne blir syke eller uføre på grunn av arbeidet, og ingen arbeidstaker hadde vel tenkt at sykdom og helseskader skulle være det som satte preg på arbeidet deres? Hvorfor tar vi da ikke mer hensyn til kroppens rammebetingelser?
Tall fra Trygdeetaten viser at muskel- og skjelettlidelser er årsaken til over 40% av sykefraværet og store deler av uføretrygden. Beregninger viser at dette hvert år koster samfunnet over 25 milliarder kroner (pr. 2000). I mange bransjer vil ansatte med muskel- og skjelettlidelser bli uføretrygdet, ofte etter perioder med langtidssykmeldinger. Det ville være en fordel for alle - både enkeltmennesket det gjelder, arbeidsmiljøet og økonomien i virksomheten - om de kunne forbli i arbeid.

Hovedregler for å forebygge muskel- og skjelettlidelser
1. Fjern årsaken til muskel- og skjelettlidelsen
Unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger
2.
Finn eventuelt en erstatning:
Bruk hjelpemidler til tunge løft
Bytt ut tunge objekter med lettere
Få hjelp av andre
Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress.
3.
Beskytt deg mot faren for belastningslidelser:
Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig gjentakelsesarbeid, og for at du får opplæring i forflytning/riktige løft.
Arbeidstaker bør være med og peke på nødvendige endringer for å bedre forholdene, og må også selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.

Organisering av arbeidet
En god måte å unngå belastningslidelser på, er å legge til rette for samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og frihet. Ved å rotere mellom ulike arbeidsoppgaver (jobbrotasjon) og ved å utvide med nye arbeidsoppgaver (jobbutvidelse), får arbeidstaker større arbeidsmessige utfordringer og variert bruk av muskler og ledd. Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nødvendig hvile og restitusjon. Små og ensformige bevegelser, fastlåste arbeidsstillinger og presisjonsarbeid over tid, øker risikoen for muskel- og skjelettlidelser. Tidspress kan også føre til muskelspenninger, noe som igjen kan gi økt risiko for helseskade.

Opplæring
Det skal gis opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk, bruk av hjelpemidler og informasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet.

Tilrettelegging av arbeidsplassen
Det finnes mange gode arbeidsstillinger, det viktigste er å få anledning til variasjon. Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker skal kunne ha naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger og -bevegelser. Risikoen for å utvikle belastningslidelser har sammenheng med hvor lenge belastningen varer, hvor ofte den gjentas, hvor stor belastningen er og hvordan man belaster. Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å lytte til kroppens signaler og ta hensyn til disse. Utstyr skal kunne reguleres slik at det kan tilpasses den enkelte. Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, det skal være rutiner for at hjelpemidler skal brukes, og det skal være plass til å bruke dem effektivt.

 

2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk