Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.8
Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.4
Arbeidsmiljø og graviditet
Arbeidsmiljøloven
§ 4—1.  Generelle krav til arbeidsmiljøet
(1)
Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse...
(2)
Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer m.v. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.
(3)
Virksomheten skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn.
§ 4—2.  Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling
(2)
I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal:
 
b)
arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger,

F-AT: Arbeidsmiljø og graviditet
WORD-format (10 sider)
Innledning
Hvert år fødes ca. 60 000 barn i Norge. Det betyr at det til enhver tid vil være ca. 45 000 gravide kvinner i landet. Omtrent tre fjerdedeler av kvinnene er i arbeid utenfor hjemmet.
Under svangerskapet er fosteret godt beskyttet mot de fleste typer påkjenninger. Dette gjelder også påvirkninger som den gravide kvinnen utsettes for i sitt arbeidsmiljø. I noen arbeidsmiljøer finnes det likevel forhold som kan representere en fare både for fosteret og den gravide kvinnen. Likeens kan forhold i arbeidsmiljøet ha uheldig innvirkning på evnen til å få barn (fertiliteten), slik at denne blir nedsatt. Dette gjelder både for kvinner og menn.
Arbeidsmiljølovens målsetting er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for arbeidstakerne. Dette betyr bl.a. at arbeidsmiljøet normalt skal tilrettelegges slik at kommende foreldre eller gravide kvinner ikke hindres i å fortsette i sitt vanlige arbeid.
Denne faktasiden informerer om arbeidsmiljøforhold som kan ha uheldig virkning på kjønnscellene, på barnet fram til fødselen og i ammeperioden, eller på den gravide kvinnens egen helse og velbefinnende.
Eksempler (listen er ikke fullstendig)
Arbeidsmiljøforhold som kan være uheldige for barnet eller for foreldrenes evne til å få barn:
Kjemiske stoffer ugrasmidler og insektgifter
medikamenter (som narkosegasser, cytostatika, etylenoksid)
organiske løsemidler (som trikloretylen, toluen, enkelte glykoletere, white spirit)
metaller(som bly, kvikksølv, kadmium, krom, nikkel, mangan - mange av disse blir i kroppen i lang tid)
gummi- og plastråstoffer (som vinylklorid, styren, akrylater, formaldehyd, kloropren)
giftige gasser(som kullos, svovelvannstoff, blåsyre)
kreftframkallende stoffer
Fysiske arbeidsmiljøforhold ioniserende stråling
svært høye temperaturer
Infeksjonsfare Bakterier
Virus
Andre smittestoffer
Eksempler (listen er ikke fullstendig)
Arbeidsmiljøforhold som kan være uheldige for den gravide kvinnen, og i blant også for barnet:
langvarig arbeid i stående stilling
arbeid som innebærer tunge løft og fysisk tungt arbeid
vibrasjon/risting
arbeid som krever god balanse, smidighet eller raskhet (stillaser, leidere)
arbeid ved høye temperaturer
arbeid med risiko for surstoffmangel
ubekvem arbeidstid, skiftarbeid, nattarbeid
lange arbeidsreiser
arbeid uten adgang til hvilepauser

Når kan skaden skje?
Før graviditeten er begge foreldrenes arbeidsmiljø viktig. Skade kan skje før graviditet, ved at kvinnens eller mannens kjønnsceller skades før befruktning har funnet sted. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller. Men vi vet at både kvinnens eggceller og mannens sædceller kan ta skade av enkelte kjemiske stoffer og av ioniserende stråling. Mannens sædceller er også ømfintlige for varme.
Vanligvis fører slike skader til at svangerskapet ikke utvikles, men ender med abort så tidlig i svangerskapet at det ikke registreres. Resultatet kan bli ufrivillig barnløshet. Derfor bør en se både på mannens og kvinnens arbeidsmiljø når en søker å finne mulige forklaringer på at ønsket graviditet ikke inntreffer.
Men skadde kjønnsceller kan også gi opphav til et befruktet egg. Skaden kan da enten repareres i løpet av svangerskapet, slik at det fødes et friskt barn, eller skaden kan gå videre til fosteret.
Følgelig bør en også vurdere begge foreldrenes arbeidsmiljø dersom det har vært problemer forbundet med tidligere svangerskap, eller paret tidligere har fått barn med medfødte misdannelser eller skader.
Hvis den skadelige påvirkningen opphører, kan fruktbarheten igjen bli normal både for kvinner og menn. Hvor lang tid dette tar, kan være forskjellig. Sædcellene utvikler seg over en periode på 2-3 måneder. Eggcellen gjennomgår en modningsfase de siste ukene før eggløsning og i forbindelse med befruktningen. Sjansen for å få fram normale spermier eller eggceller øker hvis de får gå gjennom disse utviklingsfasene uten skadelige påvirkninger. Men normalisering av fruktbarheten kan iblant ta flere år.
Hvis skaden skyldes kjemiske stoffer som lagres i kroppen i lang tid, er forholdene vanskeligere. Kjønnscellene vil fortsatt være under påvirkning, selv om yrkeseksponeringen opphører. Ved en eventuell graviditet vil stoffene også kunne nå fosteret. I arbeidsmiljøsammenheng er dette mest aktuelt ved arbeid med bly og kvikksølv.

Under graviditeten: Kvinnens arbeidsmiljø
Som en alminnelig regel kan en si at fosteret har det best når den gravide har det best mulig og unngår uheldige belastninger.
I dette avsnittet omtales en del forhold i den gravide kvinnens arbeidsmiljø som kan være av betydning både for fosterets utvikling og for den gravides allmenne vel.
Kjemiske stoffer
Stoffer som tas opp i morens blod, kan nå fosteret. Dette gjelder også kjemiske stoffer i morens arbeidsmiljø. Generelt vet en lite om hvordan slike stoffer i arbeidsmiljøet virker på fosteret. Vi vet at fosteret vil være mer ømfintlig enn moren for skadevirkning av enkelte stoffer. Det er derfor alltid viktig at denne påvirkningen blir så lav som mulig.
Arbeidsmiljøet bør ikke representere noen tilleggsrisiko til den generelle miljøforurensning de fleste er utsatt for. På noen arbeidsplasser hvor det normalt er liten kontakt med kjemiske stoffer, kan det i korte perioder bli høye konsentrasjoner av slike stoffer på grunn av lekkasjer eller andre plutselige uhell. Slike arbeidsmiljøer er uegnet for gravide. Det som "bare" er et uhell for den voksne, kan bli en katastrofe for fosteret.
Kjemiske stoffer finnes omtrent overalt, og iblant må en ta en beslutning om hvor "grensa" skal gå. Det kan gi en pekepinn dersom en sammenligner forurensningene i arbeidsmiljøet med de forurensningene de fleste av oss er utsatt for hjemme eller i fritid ellers.
Ofte kan det være vanskelig å foreta en riktig vurdering av hva som er et forsvarlig arbeidsmiljø for den gravide. Legen/helsestasjonen som kvinnen går til svangerskapskontroll hos, er nærmest til å gjøre en slik vurdering i samarbeid med kvinnen selv. Der det er bedriftshelsetjeneste, kan den gravide kvinnen få råd og hjelp til tilrettelegging og eventuell omplassering. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) tilbyr gratis arbeidsmiljøvurdering for gravide i virksomheter med kompliserte arbeidsmiljøforhold.
Stråling
Ioniserende stråling er energirik stråling, f.eks. fra radioaktive stoffer og røntgenapparater. Denne type stråling er farlig for fosteret. Arbeidstilsynet har foreløpig ikke fastsatt regler for andre typer stråling i arbeidsmiljøet, som mikrobølger og radiobølger. Enkelte anvendelser av radiobølger i medisin og industri som plastsveising og diatermi (varmebehandling) kan medføre at arbeidstakerne utsettes for kraftige elektromagnetiske felt. Dette kan gi oppvarming av deler av kroppsvevet, noe som kan tenkes å være uheldig for fosteret. Gravide arbeidstakere med slikt arbeid bør rådføre seg med lege/helsestasjon.
Arbeid ved dataskjermer er ikke forbundet med strålingsfare. Sammenlignende undersøkelser av gravide i forskjellige yrker viser at gravide som arbeider ved skjermterminal, ikke har flere problemer i forbindelse med svangerskap enn andre kvinner.
Radon og radondøtre som kan finnes i underjordiske rom og i inneklimaet, vil avgi alfa-partikler ("bløt" radioaktiv stråling). Denne strålingen virker bare på kroppsoverflaten og i luftveiene når radongass pustes inn. Fosteret er beskyttet mot denne form for stråling.
Statens strålevern kan gi råd om strålingsrisiko.
Infeksjonsfare
På noen arbeidsplasser er det økt risiko for at arbeidstakerne skal bli smittet med infeksjonssykdommer. Dette gjelder f.eks. for arbeidstakere ansatt i barnehager og skoler, ved infeksjons- og barneavdelinger i sykehus og ved laboratorier. En gravid kvinne bør være spesielt på vakt overfor infeksjonssykdommer. Dersom epidemiske sykdommer opptrer i arbeidsmiljøet (f.eks. rubella i barnehage, skole), må hun snarest mulig søke råd hos den lege/helsestasjon som har ansvaret for svangerskapskontrollen.
Dersom en gravid arbeidstaker har en jobb der hun stadig utsettes for infeksjonsfare, og de aktuelle infeksjoner kan føre til fosterskade, har arbeidsgiveren plikt til aktivt å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakeren ikke utsettes for denne risiko.
Det samme gjelder ved planlagt graviditet dersom legeattest viser at det har vært spesielle problemer forbundet med tidligere svangerskap (aborter, medfødte misdannelser hos tidligere fødte).
Under svangerskapet er fosteret godt beskyttet mot de fleste infeksjoner kvinnen blir utsatt for, men det er noen unntak. Blant disse er det et par som er viktige i arbeidsmiljøsammenheng, nemlig røde hunder (rubella), "sprøyte-gulsott" (hepatitt B) og HIV-smitte.
En gravid kvinne bør være spesielt på vakt overfor infeksjonssykdommer. Dersom epidemiske sykdommer opptrer i arbeidsmiljøet (f.eks. rubella i barnehage, skole), må hun snarest mulig søke råd hos den lege/helsestasjon som har ansvaret for svangerskapskontrollen.
Rubella (Røde hunder)
Dersom den gravide gjennomgår rubella i første del av svangerskapet (de første 12-16 ukene), er det fare for at fosteret kan bli smittet og utvikle skader og misdannelser. Smitterisiko for rubella foreligger særlig på arbeidsplasser der man kommer i nærkontakt med barn, f.eks. i barnehager, grunnskolens småklasser og på infeksjons- og barneavdelinger på sykehus.
Det er mulig å vaksinere mot rubella. Vaksinen gir en høy grad av beskyttelse. Helsedirektoratet anbefaler i sitt rundskriv Nr. 1-1046/80 at kvinner i fertil alder i utsatte yrker (ansatte i barnehager og institusjoner for barn, lærere, særlig i grunnskolens første klasser, helsepersonell ved barneavdelinger, infeksjonsavdelinger og fødeavdelinger, samt ved helsestasjoner) som ikke har hatt sykdommen, tilbys gratis vaksinasjon.
Hepatitt B og HIV-smitte.
Hepatitt B spres først og fremst ved "blod-til-blod"-overføring. HIV-smitte kan spres på samme måte. Det er denne smittemåte som er viktig i arbeidsmiljøsammenheng. Smitteoverføring kan bl.a. skje ved at virus kommer inn i blodet ved stikk, i ferske hudskader og sår. Gravide som blir smittet, vil kunne overføre sykdommen til barnet. Utsatte arbeidstakere er særlig visse grupper helsepersonell. Mot hepatitt B har vi effektiv vaksine som kan tilbys spesielt utsatte arbeidstakere. Det henvises til Helsedirektoratets rundskriv "Forholdsregler mot Hepatitt B og retningslinjer for bruk av Hepatitt B-vaksine, herunder om betalingsordninger", av 15. des. 1985, IK 2115-TRE.
Varmt og tungt arbeid etc.
Fordi kvinnens lunger og hjerte også skal forsyne fosteret med surstoff og næring, legger graviditeten beslag på en del av arbeidskapasiteten. I noen tilfeller kan det gå utover fosteret hvis moren belastes for hardt under svangerskapet.
Vanlig fysisk aktivitet og mosjon er bare sunt, forutsatt at den gravide ellers er frisk, og svangerskapet forløper uten komplikasjoner. Men svært varmt eller tungt arbeid, arbeid som innebærer tunge løft, arbeid i vridde og vanskelige arbeidsstillinger, og langvarig arbeid i stående stilling, er lite egnet for gravide. Særlig gjelder dette de siste månedene av svangerskapet.
Arbeid der en blir utsatt for kraftig risting, f.eks. som sjåfør av tunge anleggsmaskiner eller andre kjøretøy, kan være uheldig. Det er mulig at slikt arbeid kan øke risikoen for spontanabort, særlig for kvinner som tidligere har hatt flere aborter. Dersom det har vært problemer i tidligere svangerskap, bør risikoen ved slike arbeidsforhold som her er nevnt, vurderes ekstra nøye.
Nattarbeid og annen ubekvem arbeidstid
Gravide trenger mye søvn. Undersøkelser av kvinner med nattarbeid viste at de gjennomsnittlig fikk mindre søvn pr. døgn enn kvinner med arbeid på dagtid. Nattarbeid er en belastning både for menn og kvinner, men gravide er særlig utsatt for å få problemer med slikt arbeid.
Skiftarbeid og forskjellige ordninger med ubekvem arbeidstid kan gi tilsvarende problemer.

Etter graviditeten: Amming
Kjemiske stoffer som tas opp i morens blod, kan gå over i morsmelken og nå barnet på den måten. Ofte vil det være slik at en arbeidsplass som er uegnet under graviditeten på grunn av kontakt med kjemiske stoffer, også er uegnet i ammeperioden.

Hva sier Arbeidsmiljøloven?
Graviditeten blir oftest ikke konstatert før fosteret er noen måneder gammelt. Derfor må den vanlige standarden for arbeidsmiljøet være slik at gravide kan arbeide der uten risiko for fosteret. Omplassering og andre spesialordninger for gravide må bare være noe man griper til i unntakstilfeller.
Ved å stille krav til den vanlige standarden i stedet for å stenge gravide ute fra bestemte arbeidsplasser, blir miljøet bedre for alle arbeidstakere. Det som er tungt, ubehagelig eller skadelig for gravide, er gjerne også mer eller mindre uheldig for alle andre arbeidstakere.
Arbeidsgiver plikter å kartlegge det eksisterende arbeidsmiljø og å iverksette nødvendige tiltak (§ 14 b). Denne kartleggingen omfatter også risikoforhold som gjelder gravide arbeidstakere og fosteret. Har man tatt hensyn til dette i en kartlegging, vil man ofte unngå problemer med omplassering o.a. når en arbeidstaker allerede er gravid.
Arbeidsgiveren har plikt til aktivt å tilrettelegge arbeidet og arbeidsplassen etter den enkeltes forutsetninger (§ 14 f). Hvis graviditeten fører til at kvinnen midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, og arbeidet ikke kan tilrettelegges, skal arbeidsgiveren forsøke å finne annet passende arbeid i denne perioden.
Etter Arbeidsmiljøloven skal arbeidsplassen være "fullt forsvarlig", også for gravide arbeidstakere (§ 8). Arbeidsgiveren har plikt til å ta hensyn til de ulemper og skadevirkninger som arbeidet eller arbeidsmiljøet kan påføre den gravide arbeidstakeren, altså ikke bare risikoen for fosterskade.
Arbeidsplasser med kjemiske eller fysiske arbeidsmiljøproblemer kan iblant innebære risiko for fosteret og moren selv om Arbeidstilsynets administrative normer for forurensning og annen påvirkning er overholdt. De fleste administrative normer er satt uten hensyn til risiko for fosterskade.
Veiledning om administrative normer
Disse forskriftene har bestemmelser om omplassering av gravide og ammende arbeidstakere:
Forskrift om ioniserende stråling
Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø
Forskrift om arbeid med narkosegasser
Forskrift vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften)
Tilrettelegging av arbeidet og eventuell omplassering av arbeidstakere kan også være aktuelt før graviditet. Dette gjelder f.eks. ved planlagt graviditet etter tidligere aborter eller medfødte misdannelser hos tidligere fødte, og ved medisinsk behandling av barnløshet. Det kan kreves at arbeidstaker legger fram legeattest som bekrefter problemer i forbindelse med tidligere svangerskap. Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidet (nevnt ovenfor) gjelder i disse tilfeller både overfor kvinnelige og mannlige arbeidstakere.
Tilrettelegging/omplassering pga. graviditet (skjema)

Hvem har ansvar for hva?
Arbeidsgiver
Arbeidsgiver har ansvaret for at gravide arbeidstakere beskyttes mot ubehag og skade som følge av arbeidssituasjon og arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har også ansvaret for å beskytte både mannlige og kvinnelige arbeidstakere mot arbeidsmiljøpåvirkning som kan gå utover deres evne til å få barn, eller utover barnet. Arbeidsgiver plikter å sørge for en løpende kartlegging av arbeidsmiljøet og iverksette de nødvendige tiltak. Disse kravene til kartlegging og handlingsprogram gjelder også for å forebygge helseskade for fosteret, den gravide, eller for å unngå skade på evnen til å få barn.
Arbeidsgiver bør rådføre seg med bedriftshelsetjenesten eller Arbeidstilsynet dersom det er uklart hvilke konkrete forhold i et arbeidsmiljø det er som kan ha betydning i denne forbindelse. Vanligvis vil et arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig for andre arbeidstakere, også være tilfredsstillende for gravide eller med tanke på fosteret. Men det finnes unntak, slik det er pekt på foran.
Kvinner som er engstelige for at bestemte forhold i arbeidsmiljøet kan være skadelige for fosteret, har i første rekke behov for saklig informasjon. I en del tilfeller hvor engstelsen ikke er medisinsk begrunnet, kan dette bidra til å berolige den gravide. Men den gravide bør gis adgang til omplassering dersom engstelsen vedvarer, selv om den strengt tatt ikke er medisinsk begrunnet.
Arbeidstaker
Arbeidstakeren er selv den nærmeste til å tenke over om det er forhold i arbeidsmiljøet som kan ha uheldig innvirkning på fosterets utvikling.
Arbeid og arbeidsmiljø bør arbeidstakeren diskutere med den legen/helsestasjonen som skal ha ansvar for svangerskapskontrollen. Eventuelt kan bedriftshelsetjenesten (der slik finnes) eller Arbeidstilsynet kontaktes for råd og veiledning. Dette gjelder enten det har vært problemer forbundet med tidligere svangerskap, eller et barn er påtenkt eller underveis. Ved ufrivillig barnløshet bør både mannens og kvinnens arbeidsmiljø vurderes. Hvis barnet alt er underveis, er det kvinnens arbeidsmiljø som er det viktigste.
Arbeidstakeren har plikt til å ta annet og bedre egnet arbeid som arbeidsgiver. tilbyr i bytte for et arbeid som arbeidstakeren mener kan være skadelig i forbindelse med graviditet. Blir det ikke enighet om hva slags arbeid som er egnet, kan saken tas opp med Arbeidstilsynet. Lønns- og ansiennitetsforhold må eventuelt tas opp gjennom fagforening og tillitsvalgt.
Verneombud/fagforening
Arbeidstakerne skal medvirke til tiltak som settes i verk for å gjøre arbeidsmiljøet fullt forsvarlig, også for gravide. Verneombudet har her et særskilt ansvar for å påpeke farlige arbeidsplasser overfor arbeidsgiver og kreve disse tilrettelagt. Verneombudet må alltid arbeide for at den generelle standarden blir forsvarlig også for gravide, slik at man i størst mulig grad unngår særordninger.
Arbeidsmiljøutvalget
Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig også for gravide. Det skal gi råd og veiledning til arbeidsgiveren i arbeidsmiljøspørsmål.
Bedriftshelsetjenesten
Som rådgiver og sakkyndig for begge parter på en arbeidsplass, må bedriftshelsetjenesten være orientert om forhold som kan innebære spesiell risiko i forbindelse med graviditet. Dette skal inngå som en del av den generelle kartleggingen og overvåkingen av arbeidsmiljøet.
Hovedregelen er at enhver arbeidsplass skal være fullt forsvarlig, også for kommende foreldre og for gravide.
Visse jobber kan være slik at de vanskelig kan tilrettelegges. I så fall må bedriftshelsetjenesten gjøre arbeidsgiver, arbeidsmiljøutvalg, verneombud og de ansatte oppmerksom på dette.
Bedriftshelsetjenesten må bidra til at det blir utarbeidet rutiner for omplassering der det er nødvendig, slik at dette går raskt og uproblematisk når det blir aktuelt. På store bedrifter bør bedriftshelsetjenesten også ha tenkt gjennom hvilke tiltak, utredninger og undersøkelser som kan settes i verk hvis det av en eller annen grunn plutselig oppstår mistanke om at arbeidsmiljøet i bedriften har ført til fosterskade.
Oppstår det mistanke om at abort, fosterskade eller nedsatt fruktbarhet skyldes konkrete forhold i arbeidsmiljøet, er det av stor betydning at bedriftslegen umiddelbart orienterer pasientens lege og Direktoratet for arbeidstilsynet.
Helsepersonell med ansvar for kontroll og rådgivning i forbindelse med graviditet
Arbeidsmiljøet er en del av det miljøet som påvirker foreldrenes helsesituasjon både i positiv og negativ retning, og som kan få følger også for barnet. Derfor er det viktig å innhente opplysninger om arbeidsmiljø og arbeidssituasjon i forbindelse med svangerskapskontroll. Det kan være forhold i arbeidsmiljøet som er like skadelige for fosteret som medikamenter, alkohol og tobakk.
Der det er bedriftshelsetjeneste, kan denne rådspørres hvis arbeidstakeren det gjelder, samtykker. Det lokale arbeidstilsynets kontor vil oftest kjenne arbeidsmiljøet i bedriften det gjelder. De vil også kunne orientere om arbeidsgivers/arbeidstakers rettigheter og plikter i denne sammenhengen. Hvis arbeidsplassen ikke kan tilrettelegges og omplassering er umulig, kan resultatet bli at arbeidstakeren må ut av jobben. I så fall kan hun ha krav på svangerskapspenger (se neste avsnitt).

F-AT: Arbeidsmiljø og graviditet
WORD-format (10 sider)
På denne siden finner du svar på vanlige spørsmål om graviditet og arbeidsmiljø.

B-TE: Gravid og i jobb
PDF-format (2 sider)
Brosjyren informerer om arbeidsmiljøforhold som kan ha uheldig virkning under svangerskap, og er en kortversjon av brosjyren Arbeidsmiljø og graviditet. Velegnet til utdeling.

B-EU: Retningslinjer for gravide arbeidstakere (EU-direktiv)
PDF-format (27 sider)
KOMMISJONSMELDING
om retningslinjer for vurderingen av kjemiske, fysiske og biologiske agenser og industrielle prosesser som anses som farlige for sikkerheten eller helsen til gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer (rådsdirektiv 92/85/EØF)
SAMMENDRAG
Artikkel 3 nr. 1 i rådsdirektiv 92/85/EØF av 19. oktober 1992 (EFT L 348 av 28.11.1992, s. 1) om iverksetting av tiltak som forbedrer sikkerhet og helse på arbeidsplassen for gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer (tiende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF) fastsetter at:
«Kommisjonen skal i samråd med medlemsstatene og med bistand fra Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen, utarbeide retningslinjer for vurdering av kjemiske, fysiske og biologiske agenser og industrielle prosesser som utgjør en fare for sikkerheten eller helsen til arbeidstakere som definert i artikkel 2.
Retningslinjene nevnt i første ledd skal også omfatte bevegelser og stillinger, mental og fysisk tretthet og andre typer fysisk og mental belastning forbundet med arbeid som utføres av arbeidstakere som definert i artikkel 2.»
I samsvar med artikkel 3 nr. 2 er formålet med retningslinjene å tjene som grunnlag for de vurderingene det vises til i artikkel 4 nr. 1, som fastsetter at: «For alle aktiviteter som kan innebære en særskilt eksponeringsfare for de agenser, prosesser eller arbeidsforhold som det gis en ikke-uttømmende liste over i vedlegg I, skal arbeidsgiveren vurdere eksponeringsart, -grad og -tid for arbeidstakere som definert i artikkel 2 i det berørte foretaket og/eller den berørte virksomheten, enten direkte eller ved hjelp av de tjenester i forbindelse med vern og forebygging som er nevnt i artikkel 7 i direktiv 89/391/EØF, for å:
kunne vurdere enhver risiko for sikkerhet eller helse og enhver mulig virkning på graviditeten eller ammingen til arbeidstakere som definert i artikkel 2,
avgjøre hvilke tiltak som bør treffes.»
Kommisjonen har, i samråd med medlemsstatene og med bistand fra Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen, utarbeidet retningslinjene nedenfor.
Kommisjonen tillegger alle tiltak som er utformet for å beskytte helsen og sikkerheten til arbeidstakere den største betydning, og i særdeleshet visse grupper særlig sårbare arbeidstakere, noe som helt klart er tilfellet når det gjelder gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer, og i enda høyere grad fordi risiko som de vil kunne bli eksponert for, kan skade ikke bare deres egen helse, men også helsen til deres ufødte eller nyfødte barn, i og med at det er en svært nær fysiologisk forbindelse, og i tillegg en svært nær følelsesmessig forbindelse, mellom mor og barn.
Av disse grunnene anser Kommisjonen at denne melding utgjør et effektivt og svært praktisk verktøy som kan tjene som veiledning når det gjelder å vurdere risiko for helsen og sikkerheten til gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer. På grunnlag av denne vurderingen vil det være mulig å treffe mer effektive tiltak.
Ut fra det som er sagt foran, vil Kommisjonen sørge for at disse retningslinjene blir spredt så vidt som mulig av de organer og personer som har ansvar for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

B-AT: Småbarnforeldres rettigheter
PDF-format ( 38 sider)
FØDSELS- OG ADOPSJONSPENGER
KONTANTSTØTTE
RETT TIL FRI FRA ARBEIDET
VARSEL TIL ARBEIDSGIVER
RETTIGHETER VED BARNS OG BARNEPASSERS SYKDOM
RETT TIL REDUSERT ARBEIDSTID
ØKONOMISKE STØTTEORDNINGER
LÅNEKASSENS ORDNINGER FOR SMÅBARNSFORELDRE
VERNEPLIKTIGE MED OMSORGSANSVAR
RETTIGHETER OG STØNADER TIL GRAVIDE
OPPSIGELSESVERN
PEDAGOGISKE TILBUD FOR FØRSKOLEBARN OG
DAGMAMMA/PRAKTIKANTVIRKSOMHET
HELSE- OG SOSIALTJENESTER

F-AT: Tidskonto
WORD-format (3 sider)
På denne siden finner du svar på vanlige spørsmål om tidskonto-ordningen.
2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk