Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.9
Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.5
Vold og trusler
Arbeidsmiljøloven
§ 4—3.  Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
(1)
Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
(4)
Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

F-AT: Trusler og vold på jobben
WORD-format (2 sider)
Risiko for vold
Vold påfører arbeidstakere i en del yrker angst, smerte og fysiske skader. Det kan påvirke arbeidsevnen. De som er mest utsatt for trusler og vold har ofte spesielle funksjoner og yrker:
Penger
Transport eller oppbevaring av verdifulle varer og verdisaker kan medføre risiko for vold. Dette gjelder dem som håndterer penger, varer, våpen, medisin m m. Særlig utsatt er en del sjåfører og ansatte i post, bank og visse typar butikker.
Makt
Politi, vektere og fengselspersonell har en "maktposisjon" som kan provosere til vold. Dette kan også gjelde ansatte i sosialvesenet og ansatte på skoler og institusjoner for unge kriminelle.
Omsorg og service
Helsepersonell, særlig innenfor psykiatri og en del akuttmottak og hjemmetjenester, sosialarbeidere, buss- og drosjesjåfører kan møte personer som i visse situasjoner kan være truende eller voldelige.
Hvordan forebygge vold?
Arbeidsgiver skal kartlegge mulig risiko for vold eller trusler om vold og lage en plan for forebygging av voldshandlinger. Det kan være vanskelig helt å unngå problemet, men mye kan likevel gjøres for å redusere risikoen:
Kartlegging
Start arbeidet for å gjøre arbeidsplassen din tryggere med å finne ut hvordan situasjonen er i dag. Hvilke problemer finnes hos dere, og hvordan kan de løses? Den beste metoden for å vurdere arbeidsmiljøet er å spørre de ansatte selv, det er de som vet hvor skoen trykker! Kartleggingen må følges opp med en prioritert handlingsplan, slik at en får gjennomført konkrete endringer for å gjøre arbeidsplassen tryggare. Handlingsplanen må inneholde tidsfrister og gjøre det klart hvem som har ansvaret for å få gjennomført de konkrete tiltakene. Denne prosessen er en sentral del av internkontrollen på arbeidsplassen.
Opplæring og informasjon
God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte. Alle må kjenne aktuelle rutiner for å kunne være med på å forebygge vold på sin arbeidsplass. Det gjelder bl.a. hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer. I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar.
Lokaler og innredning
Alt under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold, bør en tenke nøye igjennom plassering av mottak, ekspedisjoner, kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunde eller klient. Unngå, hvis det er mulig, å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten. Det er også viktig å ha gode rømningsveier, slik at en ikke blir stående med ryggen mot veggen i en truende situasjon. I visse tilfelle kan det være nyttig å bruke laminert glass (motstandsklasse B 1) i steden for vanlig glass.
Trygghetsrutiner
Mye lidelse kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner, og ved at en tar seg av dem som har vært utsatt for vold eller trusler om vold. Det er særlig viktig å ha ein kollega fysisk til stede i situasjoner der en vet det er risiko for å bli utsatt for vold. Rutiner for å forebygge vold og redusere ettervirkningene, skal være en del av internkontrollen på arbeidsplassen. Dette skal sikre at rutinene er kjent for alle og at de alltid er oppdatert. All vold eller trussel om vold i sammenheng med arbeidet, må registreres og følges opp av arbeidsgiver.
Overvåking og alarm
Overfallsalarm, interntelefon, tidslåser, dørkontroll og video-overvåking er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten. Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre.
Kontrollér med jevne mellomrom at alarmen faktisk fungerer!
Når ulykken er ute
Mange kan få psykiske reaksjoner etter ran, overfall og liknende. Det er ikke alltid reaksjonen kommer med en gang. For å hindre langvarige plager med angst og uro, er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler, snarest mulig får snakke med noen. Både kolleger og familie eller venner kan bety mye i en slik situasjon. Vurdér også om verneombudet eller fagfolk i bedriftshelsetjenesten skal kontaktes. Det er svært viktig at det finnes beredskap for både fysiske og psykiske skader.

F-IDE: Vold og trusler i arbeidslivet. Betydningen for sykefraværet
PDF-format (2 sider)
Vold og trusler om vold fra kunder, gjester, klienter og tilfeldige andre er en betydelig belastning for mange arbeidstakere i Norge.

F-IDE: Vold og trusler i arbeidslivet. Tiltak på arbeidsplassen
PDF-format (2 sider)
Vold og trusler om vold er en arbeidsmiljøfaktor av stor betydning. Om man er virkelig skremt av faren for vold og trusler kan det at faren ikke blir tatt på alvor, være grunn nok til å holde seg borte fra arbeidet. Manglende tiltak for å støtte og hjelpe ansatte som utsettes for vold eller trusler kan forlenge sykefraværet etter hendelsen betydelig og i mange tilfeller være det som gjør at enkelte ikke kommer tilbake i arbeid.

 

2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk