Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.9
Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.6
Stress
Arbeidsmiljøloven
§ 4—1.  Generelle krav til arbeidsmiljøet
(1)
Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.
(2)
Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer m.v. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.
§ 4—3.  Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
(1)
Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
(3)
Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
(4)
Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

B-AT 580: Stress på arbeidsplassen - gjør noe med det
Fra press til stress
Stress gir ikke bedre helse, men for mange er det nyttig å oppleve litt press. Det får de fleste av oss til å arbeide effektivt og får oss til å prøve nye utfordringer. Det finnes likevel en grense der presset blir større enn det en kan håndtere. Manglende utfordringer kan også oppleves negativt. Resultatet av dette kan for noen bli negativt stress. Tålegrensen varierer med personer, og med en mengde faktorer rundt selve arbeidet og utenfor arbeidet.
Påkjenningen blir særlig stor når du har en jobb med store krav til for eksempel tempo og konsentrasjon, og på samme tid har lite styring over hvordan jobben skal gjøres og når du kan ta pause. Et eksempel kan være bussjåføren som ikke klarer å holde ruta fordi det er mye trafikk, mange passasjerer og glatt på veien.
Når det ikke er balanse mellom det som blir krevd av deg og det du er i stand til å gjøre, kan du bli stressa. Kravene kan være for store eller for små.
Økende krav fra både arbeidsgiver og kunder/klienter presser mange arbeidstakere på tida. I tillegg kommer egne ambisjoner om å gjøre en god jobb. Utenfor arbeidsplassen møter du krav fra familie og venner. Tidsklemma mellom familie og arbeid er det mange som opplever problematisk.
Hver tredje norske arbeidstaker rapporterer stress knyttet til arbeidet. Dette er omtrent på nivå med EU-landene.
Er du stressa?
Kroppen reagerer på stress enten det er positivt eller negativt. Dersom du opplever negativt stress, er det viktig at du tenker etter og snakker med andre om hva som kan være årsaken, og om det er nødvendig å gjøre noe med det. Den viktigste måten å unngå helseplager som er knyttet til stress, er å gjøre noe med årsaken. Dersom du er eksponert for stress over lang tid, på jobb eller hjemme, kan dette over tid gi helseproblemer.
Symptomer på stress
Stress kan du oppleve på flere måter, som
irritasjon
hjertebank
tørr i hals og munn
impulsiv adferd, følelsesmessig ustabil
trang til å gråte, springe vekk eller gjemme seg
manglende konsentrasjon
trett
skjelving
små lyder irriterer
stamming eller problemer med språket
problemer med å sove
rastløs
svettetokter
mageproblem
migrene/hodepine
nakke- og ryggsmerter
manglende appetitt
økt røyking
økt bruk av sove- og nervemedisin
alkohol- og stoffmisbruk
En del reaksjoner går ikke raskt over. De trenger ikke føre til noen spesifikk sykdom, men gir en rekke ubehagelig fysiske og psykiske symptomer, som for eksempel uro og angst, muskelspenninger i nakke og skuldrer, hurtig åndedrett og spenningshodepine.
Dersom du er eksponert for stress over lang tid, øker nivået av stresshormoner i kroppen. Selv med 3-4 ukers ferie, kan det være vanskelig eller umulig å komme ned på normalen. Da starter du på jobb igjen med for høyt stressnivå. Konsekvensen kan bli hjerte- karsykdommer
Hva er egentlig årsaken?
Den egentlige årsaken til et arbeidsmiljø som skaper stress, ligger ofte i dårlig organisering eller tilrettelegging av arbeidet, mangelfull kommunikasjon, belastende arbeidstidsordninger og prestasjonsbasert lønn. Når det er slik er det viktig at partene på arbeidsplassen sammen tar tak i dette.
Opplevd arbeidsmiljø - hvilke konsekvenser får det for helsa og bedriften?
Hvordan vi opplever arbeidsmiljøet har mange konsekvenser - på godt og vondt - både for oss selv og får bedriften vi arbeider i. Lenken nedenfor peker til et diagram som beskriver disse sammenhengene.
Flytdiagram - konsekvenser av opplevd arbeidsmiljø

Hvorfor redusere stress?
Bedre produktivitet
De viktigste årsakene til stress og helseplager kan også være viktige årsaker til nedsatt produksjon. Dersom aktørene sammen tilrettelegger de organisatoriske forholdene bedre, kan mange av årsakene til stress og helseplager forsvinne. Det gir mer effektiv drift, bedre helse og dermed økt arbeidsglede.
Færre stive nakker
Nesten 70% av langtidsfravær og uføretrygding har psykiske lidelser og skader i muskel og skjelett som diagnose på legeattestene. Årsakene til plagene, og dermed fraværet, er ofte psykiske og sosiale belastninger i arbeidet. Tidspress, dårlige samarbeidsforhold, frykt for vold, frykt for ikke å mestre jobben eller å miste den, manglende respekt osv. kan sette seg fast både i psyken og i ryggen. Forøvrig viser alle undersøkelser at gode arbeidsforhold ikke bare holder plagene unna, men virker fremmende på helsen.
Kostnader ved sykefravær
Kostnadene ved sykefravær er høye. I tillegg til de økonomiske kostnadene for virksomheten og samfunnet, er sykefravær en belastning for arbeidsmiljøet. Kolleger må overta arbeidsoppgaver, og ledelsen må legge mye arbeid i å håndtere sykefraværet. Det ligger penger i å redusere stress.
Hvor skal vi starte?
Dersom en skal fjerne et problem, er det viktig å ta ondet ved rota. Dersom dette absolutt ikke er mulig, må en redusere konsekvensene av problemet.
Snakk om det som stresser deg med leder eller kolleger, la ikke stresset bli ditt problem alene. Først når det blir et tema på arbeidsplassen kan du gjøre noe med det – i fellesskap med andre.
For å avdekke årsakene til negativt stress og andre problemer på arbeidsplassen, må arbeidsgiver ta ansvar for å «kartlegge» problemene. En kartlegging kan omfatte både opplevelse av samarbeidsforhold, lederstil, trivsel og stress og undersøkelser av fysiske forhold. Fysiske og psykososiale faktorer kan ofte opptre sammen og forsterke hverandre i negativ retning. Vonde rygger og stive nakker kan skyldes gale arbeidsstillinger, men også oppjaget tempo, samarbeidsproblemer og stort arbeidspress. Gå gjennom kontrollrutinene i virksomheten og la de ansatte i størst mulig grad få slippe til og styre hverdagen selv. Kartleggingen må også gi rom for at de ansatte kan få beskrive hva de opplever positivt med arbeidsmiljøet. Hva er det som gjør at de trives, hva er det som gjør at de føler seg friskere?
Det er viktig å forsterke de positive faktorene i arbeidsmiljøet, ikke bare å fjerne de negative.
En god måte å kartlegge på, er gjennom samtaler med de ansatte, både enkeltvis (f.eks. gjennom medarbeidersamtale) og i grupper. Hver enkelt må få komme fram med det de synes fungerer bra og dårlig, og med forslag til hva som kan gjøres enda bedre.
Dersom dere trenger bistand til dette kan dere hente hjelp fra bedriftshelsetjenesten (verne- og helsepersonell) eller andre som har god kompetanse på dette.
Hva kan vi gjøre?
En viktig årsak til stress er manglende kommunikasjon. Der kommunikasjonen er god, opplever alle at de får den informasjonen de trenger til enhver tid for å gjøre en god jobb. Dette er vesentlig for å få til et effektivt arbeid og en god bedriftskultur. Et nyttig verktøy for å få til dette er faste møter på avdelingsnivå, knyttet til driften. Ha møte hver dag, om nødvendig. Men disse møtene må ha kvalitet.
For å forebygge stress, er det ellers viktig å vurdere følgende:
Prioritering av arbeidsoppgavene – realistiske og klare mål for arbeidet, i tillegg til klar ansvarsfordeling
Kompetanseheving gjennom opplæring, veiledning osv.
Utvidete arbeidsoppgaver der alle får delta i planleggingen
Samarbeid i ulike former
Selvbestemmelse: I hvilken grad en person kan planlegge arbeidet, hvilke oppgaver man skal gjøre, arbeidstempo, arbeidsmetode, variasjon i oppgavene og hvor ofte man har pause.
Medarbeidersamtaler
Selvstyrende grupper og teamarbeid
Stressmestring
Metoder for personlig mestring av stress kan være til hjelp. Likevel må ikke dette erstatte arbeidet med å finne og fjerne årsaker i miljøet til at stress oppstår. Ta problemet ved rota!
Ved omorganisering
Endringer i organiseringen av arbeidet kan gi bedre helse, trivsel og produktivitet. Medarbeidere som ikke blir motivert for endringene eller som ikke får god opplæring i de nye oppgavene de skal ha, kan derimot bli stressa av endringene. Det er en erfaring at endringer skjer aller best når medbestemmelse for arbeidstakerne er ivaretatt og god kommunikasjon klargjør mål og forventninger. Først da er det mulig å skape entusiasme rundt endringene. I motsatt fall oppleves motstand mot endringer, uansett hvor fornuftige disse ellers kan være. Du som enkeltperson må ta et delansvar i å skape denne entusiasmen.
Hva sier regelverket?
Arbeidsgiver skal i følge Arbeidsmiljøloven (AML) løpende kartlegge arbeidsmiljøet, og sette i verk tiltak når kartleggingen avdekker problemer som strider mot kravene i loven (§14). Loven krever at arbeidet skal tilrettelegges fysisk og organisatorisk slik at verken den fysiske eller den psykiske helsen til arbeidstakeren trues (§7, §12). Arbeidsgiver skal kartlegge behov og finne frem til tiltak i nært samarbeid med de ansatte og deres verneombud (§§23-27).
Hvem har ansvaret?
Arbeidsgiver er ansvarlig for virksomheten og for å ta initiativ, motivere og legge forholdene til rette for innføring og oppfølging av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Norsk lov krever faktisk at arbeidsgiver aktivt skal gi de ansatte anledning til å si ifra når noe ikke er som det skal være.
Arbeidstaker
For å oppnå gode resultater, er det nødvendig at arbeidstakerne deltar i arbeidsmiljøarbeidet – både med planlegging og den daglige drift, i kartleggingen og med å finne gode løsinger. Dette kan skje gjennom verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU), tillitsvalgte eller andre ansatte. I mange tilfeller vil den som er næmest problemet også ha gode forslag til hvordan det kan løses. Loven sier også at de ansatte har plikt til å si ifra dersom de oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse.
Verne- og helsepersonell (VHP)
VHP/bedriftshelsetjeneste har ikke ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, men de skal stå til disposisjon med å overvåke arbeidsmiljøet og komme med forslag til bedre løsninger.
Hva gjør Arbeidstilsynet?
Arbeidstilsynet skal ved å informere, kontrollere og stille krav, medvirke til at alle de 200 000 norske arbeidsgiverne gir sine 2 millioner arbeidstakere et arbeidsmiljø som tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet kan veilede om lovbestemmelser og gir eventuelt pålegg om at alvorlige miljøproblemer må rettes.
Et viktig problemområde for Arbeidstilsynet er psykososiale belastninger. Det er ikke Arbeidstilsynets rolle å gå inn som problemløser, men tilsynet kan veilede om hvordan de involverte kan gå videre for å løse problemene. Man skal alltid forsøke å løse en sak internt i virksomheten før man tar kontakt med Arbeidstilsynet.

Sjekkliste - hvordan er det på din arbeidsplass?
Bruk denne sjekklisten som hjelp til å kartlegge problemene
Før vi går på sjekklisten som handler om stress er det greit å minne om at du også bør lage deg en sjekkliste over hva som gir deg arbeidslivskvalitet og hva som gjør at du har det bra på jobben.
Til deg som er arbeidstaker:
Når stoppet du sist opp og tenkte over hva som gjør deg stressa – på jobb og hjemme? Spørsmålene nedenfor skal hjelpe deg til å tenke på dette, hvordan du vil ha det og hvordan du sammen med andre kan få gjort noe med problemene.
Til deg som er tillitsvalgt/verneombud eller medlem i arbeidsmiljøutvalg:
Har dere tenkt over hva det er med arbeidsplassen som hemmer eller fremmer stress? Har dere bidratt til at stress blir tatt opp som tema i virksomheten?
Til deg som er leder:
Har du sammen med de ansatte tenkt over om det er trekk ved virksomheten som kan være årsak til unødvendig stress? Hvordan kan du jobbe for å endre på dette?

Spørsmål den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver med jevne mellomrom må stille seg selv:
Opplever du negativt stress og andre påkjenninger/belastninger?
Opplever du tidspress som på sikt kan gå utover helsa?
Har du nok tid til å tilfredsstille andres og egen krav?
Hvis du trenger det, kan du få støtte og hjelp i ditt arbeide fra leder og arbeidskolleger?
Er din nærmeste sjef villig til å lytte til deg når du har problemer i arbeidet?
Kan du selv bestemme arbeidsmengde og hvordan du skal arbeide?
Har du mulighet for å bruke og utvikle dine egne evner og kunnskaper?
Frykter du nye krav
Frykter du å miste jobben
Frykter du å miste interessante oppgaver
Frykter du å bli syk på grunn av jobben
Frykter du vold eller trusler
Opplever du fordommer på grunn av alder, kjønn eller etnisk tilhørighet?
Opplever du arbeidet som meningsfylt og motiverende?
Opplever du det vanskelig å si fra om at du er sliten?
Helseplager?
Har du helseplager som følge av vedvarende belastninger?
Hva kan gjøres?
Kan noe gjøres for at din/deres situasjon skal bli tilfredsstillende?
Tiltak for å bedre situasjonen kan være tekniske eller organisatoriske (annen arbeidstid, praktisk støtte, forandring i oppgaver, andre å samarbeide med osv.)
Notér hva som må gjøres og hvem som må samarbeide for å finne løsninger på belastninger som flere opplever.
Er det systematiske HMS-arbeidet tilfredsstillende?
Blir verneombudet tatt med på råd?
Blir temaer som dette jevnlig diskutert i arbeidsmiljøutvalget?
Trenger du hjelp fra bedriftshelsetjeneste eller andre utenfor virksomheten?
Hvem må gjøre noe?
Hva kan du gjøre selv for å få et mindre belastende hjem, på jobb og hjemme?
Hva er du avhengig av andre for å få løst?
Hva kan arbeidsgiver gjøre?
Hva kan andre gjøre?
Sjekklisten

 

2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk