Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.10
Fysisk arbeidsmiljø
2.10.5
Tungt arbeid
Arbeidsmiljøloven
§ 4—1.  Generelle krav til arbeidsmiljøet
(1)
Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.
§ 4—4.  Krav til det fysiske arbeidsmiljøet
(2)
Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

FOR 1995 nr. 0156: Forskrift om tungt og ensformig arbeid
§ 1. Virkeområde
Denne forskrift gjelder arbeid som utføres manuelt, herunder tungt arbeid og ensformig gjentakelsesarbeid, som på kort eller lang sikt kan medføre risiko for at arbeidstaker pådrar seg skade eller sykdom i muskel- skjelettsystemet.
§ 2. Definisjoner

I denne forskrift betyr:

Tungt arbeid: En eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- skjelettsystemet hos arbeidstaker.
Objekt: Dette brukes her som fellesbetegnelse for gjenstander, personer og dyr.
§ 5. Hvem forskriften retter seg mot
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.
§ 6. Forebyggende tiltak

I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de arbeidsorganisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker, jf. § 7.

Arbeidet skal så langt som mulig ikke innebære bevegelser eller arbeidsstillinger som kan medføre helseskade.
Ved planlegging og tilrettelegging av arbeidet skal det tas hensyn til arbeidstakernes individuelle forutsetninger og behovet for variasjon i arbeidsoppgaver.
Arbeidsgiver skal gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere forekomsten av belastende og helseskadelig manuelt arbeid, herunder iverksette utviklingstiltak med deltakelse fra berørte arbeidstakere. Tiltakene skal ta utgangspunkt i arbeidet som utføres og omfatte faktorer som:
-
organisering av arbeidet
-
lokaler
-
inventar
-
utstyr, herunder tekniske hjelpemidler
-
samarbeidsrelasjoner
-
styrings- og planleggingssystemer som bidrar til å påvirke arbeidstakt og arbeidsinnhold.
§ 7. Vurdering av risiko
Ved vurdering av arbeid som skal utføres manuelt, skal arbeidsgiver særlig ta hensyn til:
1. Objektets art
  Manuell håndtering kan særlig føre til helseskade dersom objektet:
  - er for tungt eller for stort
  - er uhåndterlig eller gir dårlig tak
  - er ustøtt eller har et innhold som kan forskyve seg
  - har en slik plassering at det må holdes på avstand fra kroppen eller ved å bøye eller vri kroppen
  - på grunn av sin ytre form og/eller konsistens kan påføre arbeidstaker skader, særlig ved sammenstøt.
2. Fysiske anstrengelser
  En fysisk anstrengelse kan særlig føre til helseskade dersom den:
  - er for stor
  - må medføre vridning av kroppen
  - kan sette tunge gjenstander i brå bevegelser
  - utføres med kroppen i en ustø stilling.
3. Arbeidsmiljøets utforming
  Arbeidsmiljøets utforming kan føre til økt risiko for helseskade dersom
  - det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven
  - gulvet er ujevnt og kan forårsake snubling, eller er glatt for arbeidstakers fottøy
  - gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder
  - gulvet eller støttepunktet er ustøtt
  - arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling
  - temperaturen, fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig.
4. Arbeidsoppgaven
  Arbeidsoppgaven kan særlig føre til helseskader dersom den innebærer ett eller flere av følgende forhold:
  - for hyppige, ensformige og langvarige arbeidsoperasjoner som særlig belaster muskel- skjelettsystemet. Statisk arbeid skal reduseres i størst mulig grad
  - løfting, senking eller bæring over for store avstander
  - utilstrekkelig tid for nødvendig hvile eller restitusjon
  - et arbeidstempo som bestemmes av en prosess som arbeidstaker ikke kan regulere.
§ 8. Opplæring og informasjon

Arbeidstakerne og deres representanter skal gis tilstrekkelig informasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet, opplæring i hvordan arbeidet er organisert, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av arbeidsklær, bruk av hjelpemidler og personlig verneutstyr.

Arbeidstakerne plikter å følge forebyggende tiltak som man er blitt enige om.
Når det er mulig skal arbeidstaker informeres om vekt og stabilitet for gjenstander det arbeides med.
Arbeidstakerne skal informeres om de helsemessige konsekvenser av ikke å utføre arbeidet i samsvar med opplæring og veiledning.
§ 9. Arbeidstakers medvirkning
Planlegging og vurdering av arbeidsmiljø og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstaker, verneombud og arbeidstakers tillitsvalgte.

Faktaside: Ergonomi
WORD-format (9 sider)
Innledning
Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.
Belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadig gjentatte bevegelser vi har som mål å redusere. Tungt og ensformig arbeid, uheldige arbeidsstillinger og tidspress er spesielt uheldig.
Det er laget vurderingsmodeller som viser tydelige eksempler på når arbeidet kan medføre helserisiko. Disse finner du i Forskrift om tungt og ensformig arbeid.
Hovedregler for å forebygge muskel- og skjelettlidelser
1. Fjern årsaken til muskel- og skjelettlidelsen
Unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger
2.
Finn eventuelt en erstatning:
Bruk hjelpemidler til tunge løft
Bytt ut tunge objekter med lettere
Få hjelp av andre
Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress.
3.
Beskytt deg mot faren for belastningslidelser:
Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig gjentakelsesarbeid, og for at du får opplæring i forflytning/riktige løft.
Arbeidstaker bør være med og peke på nødvendige endringer for å bedre forholdene, og må også selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.
Opplæring
Det skal gis opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk, bruk av hjelpemidler og informasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet.
Tilrettelegging av arbeidsplassen
Det finnes mange gode arbeidsstillinger, det viktigste er å få anledning til variasjon. Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker skal kunne ha naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger og -bevegelser. Risikoen for å utvikle belastningslidelser har sammenheng med hvor lenge belastningen varer, hvor ofte den gjentas, hvor stor belastningen er og hvordan man belaster. Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å lytte til kroppens signaler og ta hensyn til disse. Utstyr skal kunne reguleres slik at det kan tilpasses den enkelte. Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, det skal være rutiner for at hjelpemidler skal brukes, og det skal være plass til å bruke dem effektivt.
Tungt arbeid
Tungt arbeid defineres som en eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet og gi helseskade hos arbeidstaker.
Eksempler på tungt arbeid:
skyving og/eller trekking
forflytning
tunge løft
bæring
arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde
Tungt arbeid kan medføre:
muskel- og skjelettlidelser både i rygg, hofter, knær, nakke, skuldre, armer osv.
leddslitasje i rygg, hofter, knær, skuldre osv.
uspesifikke ryggplager, f.eks. lumbago/andre bløtdelsskader
prolaps
økt belastning på hjertet
Eksempler på arbeidsplasser med tungt arbeid:
helsesektoren
bygg og anlegg
transport og lager
jordbruk/skogbruk
butikker
industri
Forebygging av helseskader ved tungt arbeid
Tungt arbeid i stående og gående stilling
Stående/gående arbeid gir stor belastning på blodomløpet og leddene i bena. Belastningen på ryggen er mindre enn i sittende arbeid. Eksempel på forebyggende tiltak er bl.a. å bruke tre, vinylfilt og linoleum framfor harde betong- eller stengulv. Bruk av gode sko med støtdempende såler, eventuelt støtdempende matter, reduserer også belastningen. Ulike avlastningstiltak, som f.eks. ståstøttestol eller å veksle mellom stående, gående og sittende arbeid, kan også være gode løsninger.
Skyv/trekk
Ved stadig skyving eller trekking av gjenstander med høy vekt anbefales hjelpemidler eller at man er to om jobben.
Friksjon mot underlaget eller i hjul og kjedeoppheng samt bremsemuligheter, er avgjørende for hvoran kroppen belastes. Nivåforskjeller bør unngås. Gulvet / underlaget må gi godt fotfeste.
Ved skyving og trekking kan bruk av egen kroppsvekt lette arbeidet:
hold ryggen rett og skyv fra med bena
grep i albuhøyde gir bedre styring
flytt kroppen i bevegelsesretning slik at gjenstanden er rett foran deg når du skyver.
Det anbefales at skyvekraft ved igangsetting og vedlikehold av skyving ikke har høyere vekt enn 150 Newton. ( l0 N = ca. 1 kg.)
Bruk forflytning
Ved forflytning prøver man å unngå løft og ta utgangspunkt i de fysiske lovene, som f.eks. tyngdeloven, balansen og vårt naturlige bevegelsesmønster. Forflytning skal i prinsippet ikke være tungt når det gjøres riktig.
Noen prinsipper ved forflytning:
redusere friksjon
bruke skråplan
bruke kile
bruke vektstang
bruke hjul
tekniske hjelpemidler skal brukes ved behov
Ved forflytning av pasienter bør dette gjøres i forhold til pasientens eget bevegelsesmønster.
Har pasienten nedsatt allmenntilstand bør det være to personer ved forflytning. Eksempler på hjelpemidler: glidematte, stikklaken, dreieplater, forflytningsbrett osv.
Tungt arbeid ved løfting
I utgangspunktet bør arbeidet organiseres slik at tunge løft unngås. Dette kan oppnås ved bruk av hensiktsmessige hjelpemidler og god planlegging og tilrettelegging av arbeidet.
I stående stilling er et løft på 25 kg under optimale forhold forsvarlig for de fleste. For gjentatte løft eller høyere vekt anbefales bruk av hensiktsmessige hjelpemidler som f.eks. hydrauliske løfteanordninger, vogner med separat bunn som kan høydereguleres, transportør, rullebord, taljer og truck. Ved tunge løft og løft av uhåndterlige gjenstander bør man være to.
For å unngå feilbelastning er dette viktig:
å ha gjenstanden rett foran og nær kroppen
stabil løftestilling, bredbent, en fot foran den andre
lett bøyde knær - kraften er størst ved bøyde knær inntil 90° vinkel
rett rygg (unngå bøyde og vridde stillinger)
solid grep om gjenstanden
når gjenstanden settes ned igjen, hold ryggen rett og ha gjenstanden nær kroppen.
Sittende løft og enhåndsløft på mer enn 3 kg bør unngås.
Tungt arbeid ved bæring
Mye bæring bør unngås. For å lette arbeidet anbefales bruk av løfte- og transportinnretninger, som f.eks. transportbånd, vakuumløftere, traller osv.
NB! Gulvet må være sklisikkert og uten store nivåforskjeller.
For å unngå feilbelastning er dette viktig:
riktig hentehøyde, slik at man slipper å bøye ryggen - bruk heller bena
bær gjenstanden nær kroppen
hold kroppen rett, og unngå skjeve stillinger.
Tungt arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde
Stadig gjentatt eller langvarig arbeid med armene over skulderhøyde eller arbeid under knehøyde, bør unngås. Der hvor dette ikke kan unngås, bør arbeidet varieres eller det må gis tid til hvile og restitusjon.
Slikt arbeid fører til stor statisk belastning på muskel- og skjelettsystemet og over tid kan dette gi helseskade. Ved arbeid over skulderhøyde kan hjelpemidler som f.eks. forlengningsarm for håndverktøy, stillaser osv. benyttes. Arbeidshøyden kan tilpasses med plattformer o.l.
Når det gjelder arbeid under knehøyde bør arbeidet flyttes opp i god arbeidshøyde hvis mulig, eller det må benyttes hensiktsmessige hjelpemidler, f.eks. rullerende reoler, liggevogn, lav stol med hjul, knebeskyttere osv.

 

2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk