Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.10
Fysisk arbeidsmiljø
2.10.6
Ensformig arbeid
Arbeidsmiljøloven
§ 4—1.  Generelle krav til arbeidsmiljøet
(1)
Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.
§ 4—4.  Krav til det fysiske arbeidsmiljøet
(2)
Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

FOR 1995 nr. 0156: Forskrift om tungt og ensformig arbeid
§ 1. Virkeområde
Denne forskrift gjelder arbeid som utføres manuelt, herunder tungt arbeid og ensformig gjentakelsesarbeid, som på kort eller lang sikt kan medføre risiko for at arbeidstaker pådrar seg skade eller sykdom i muskel- skjelettsystemet.
§ 2. Definisjoner

I denne forskrift betyr:

Ensformig gjentakelsesarbeid: Arbeid som består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo og/eller så lenge at det kan føre til helseskade.
Objekt: Dette brukes her som fellesbetegnelse for gjenstander, personer og dyr.
§ 5. Hvem forskriften retter seg mot
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.
§ 6. Forebyggende tiltak

I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de arbeidsorganisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker, jf. § 7.

Arbeidet skal så langt som mulig ikke innebære bevegelser eller arbeidsstillinger som kan medføre helseskade.
Ved planlegging og tilrettelegging av arbeidet skal det tas hensyn til arbeidstakernes individuelle forutsetninger og behovet for variasjon i arbeidsoppgaver.
Arbeidsgiver skal gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere forekomsten av belastende og helseskadelig manuelt arbeid, herunder iverksette utviklingstiltak med deltakelse fra berørte arbeidstakere. Tiltakene skal ta utgangspunkt i arbeidet som utføres og omfatte faktorer som:
-
organisering av arbeidet
-
lokaler
-
inventar
-
utstyr, herunder tekniske hjelpemidler
-
samarbeidsrelasjoner
-
styrings- og planleggingssystemer som bidrar til å påvirke arbeidstakt og arbeidsinnhold.
§ 7. Vurdering av risiko
Ved vurdering av arbeid som skal utføres manuelt, skal arbeidsgiver særlig ta hensyn til:
4. Arbeidsoppgaven
  Arbeidsoppgaven kan særlig føre til helseskader dersom den innebærer ett eller flere av følgende forhold:
  - for hyppige, ensformige og langvarige arbeidsoperasjoner som særlig belaster muskel- skjelettsystemet. Statisk arbeid skal reduseres i størst mulig grad
  - løfting, senking eller bæring over for store avstander
  - utilstrekkelig tid for nødvendig hvile eller restitusjon
  - et arbeidstempo som bestemmes av en prosess som arbeidstaker ikke kan regulere.
§ 8. Opplæring og informasjon

Arbeidstakerne og deres representanter skal gis tilstrekkelig informasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet, opplæring i hvordan arbeidet er organisert, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av arbeidsklær, bruk av hjelpemidler og personlig verneutstyr.

Arbeidstakerne plikter å følge forebyggende tiltak som man er blitt enige om.
Når det er mulig skal arbeidstaker informeres om vekt og stabilitet for gjenstander det arbeides med.
Arbeidstakerne skal informeres om de helsemessige konsekvenser av ikke å utføre arbeidet i samsvar med opplæring og veiledning.
§ 9. Arbeidstakers medvirkning
Planlegging og vurdering av arbeidsmiljø og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstaker, verneombud og arbeidstakers tillitsvalgte.

V-AT 327: Organisering og tilrettelegging av arbeidet
WORD-format (20 sider)
3.2. Monotont overvåkingsarbeid og gjentakelsesarbeid
Utviklingen i retning av økt spesialisering og økt bruk av teknologi har ført til at mange oppgaver er blitt mer detaljregulert, enklere og mindre faglig orienterte. Ved vurdering av ny teknologi, utstyr og styringsformer bør eventuelle virkninger på det totale arbeidsmiljøet klargjøres.
3.2.1. Ensformig gjentakelsesarbeid
Arbeid som består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i høyt tempo (og/eller så lenge at det kan føre til helseskade), defineres som ensformig gjentakelsesarbeid.
Arbeidsplasser med denne typen gjentakelsesarbeid kjennetegnes ofte av
liten mulighet til å påvirke arbeidets tempo, innhold og metoder
dårlig ergonomisk utforming
høye krav til oppmerksomhet og konsentrasjon
mye støy, varme, kulde og trekk
prestasjonslønn
Arbeidet kan også være tungt i den forstand at arbeidsoperasjonene enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet.
Ensformig gjentakelsesarbeid over lengre tid øker risikoen for belastningsskader. Typisk i så måte er utvikling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser knyttet til nakke, skuldre og armer. Psykiske problemer kan også være en konsekvens av ensformig gjentakelsesarbeid*. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge med tilstrekkelig variasjon i arbeidet, vil det være nødvendig med pauser tilpasset belastningene og den enkeltes forutsetninger.
Forskrift om tungt og ensformig arbeid beskriver en del modeller for vurdering av belastning ved ensformig og gjentakende arbeid. Se også brosjyren «Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser».
Man bør forsøke å unngå monotont og ensformig gjentakelsesarbeid og arbeid som er styrt av maskin eller samlebånd slik at arbeidstakerne ikke selv kan variere takt og tempo. Der slikt arbeid er nødvendig, bør arbeidet legges til rette på en slik måte at eventuelle skadevirkninger begrenses og graden av selvbestemmelse øker. Gruppearbeid, jobbutvidelse og jobbrotasjon er aktuelle virkemidler.
* Eksempler på bransjer hvor ensformig gjentakelsesarbeid ofte forekommer er: Tekstilindustrien, næringsmiddelindustrien, monteringsarbeid innen elektronikk- og verkstedindustrien, arbeid ved utgangskasser, renhold og slakteriarbeid m.m.
3.2.2 Arbeid i grupper
Med gruppearbeid menes at flere arbeidstakere sammen har ansvaret for et sett arbeidsoppgaver, et arbeidsområde eller et produkt. Erfaring har vist at arbeid i slike grupper kan øke graden av bestemmelse over eget arbeid, for eksempel ved at gruppen selv velger leder, styrer arbeidstempoet, oppgavefordeling, hvem som skal delta i gruppen og hvordan oppgavene skal utføres.
En forutsetning for at dette skal fungere, er stor grad av likevekt med hensyn til kompetanse og arbeidsevne hos dem som deltar i gruppen. Dersom likevekten rokkes, kan arbeidsformen isteden bety økt belastning for den enkelte – særlig om gruppen har et system basert på prestasjonslønn.
3.2.3 Jobbutvidelse og -rotasjon
Jobbutvidelse betyr å gi arbeidet et bredere innhold, gjennom å bryte ned spesialiseringstanken og legge varierende oppgaver inn i samme jobb. For eksempel kan man slå sammen kontroll, vedlikehold, programmering av maskiner og rene produksjonsoppgaver. Ved å la samme arbeidstaker ivareta flere oppgaver i prosessen, kan arbeidstakeren få et helhetsbilde av prosessen og oppleve økt variasjon i arbeidet.
Jobbrotasjon betyr at en arbeidstaker skifter mellom arbeid på flere steder og flere nivåer i en arbeidsprosess.
Det er viktig at arbeidstakerne selv er med på beslutninger om jobbutvidelse og jobbrotasjon. Det må også ses i sammenheng med hvordan virksomheten er organisert og hvilke lønnssystemer som brukes. En detaljstyrt arbeidsorganisasjon og et lønnssystem som ikke tar hensyn til forandringer, kan motvirke tiltak som er ment å skape selvbestemmelse og variasjon i arbeidet.
3.2.4 Arbeidsrytme, tempo og bemanning
Egen kontroll av arbeidsrytmen og variasjon i arbeidet henger ofte sammen med arbeidstakerens opplevelse av jobbinnholdet. At arbeidstakten er maskinstyrt, oppleves ofte som en stor belastning. Prestasjonslønn kan også bidra til å presse opp arbeidstempoet. Arbeidsgiveren plikter å se til at arbeidstakt og tempo er tilpasset den enkelte arbeidstakers forutsetninger med hensyn til alder, kyndighet og arbeidsevne.
Ofte kan arbeidstakten eller -rytmen være bundet av maskiner eller teknisk utstyr som det på kort sikt kan være kostbart å skifte ut. I slike tilfeller bør arbeidstakerne ha anledning til å regulere maskinens tempo, til å slå den av og på, til periodevis skifte over til annet arbeid eller lignende. Det bør også være anledning til å ta korte pauser i arbeidet når det er nødvendig. Regler om pauser skal det forhandles om.
Bemanning i forhold til arbeidsmengde kan virke inn på den enkeltes mulighet til å regulere arbeidsrytmen. Det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for at det er samsvar mellom arbeidsmengde og bemanning.
3.2.5 Arbeid ved dataskjerm
Et stort antall undersøkelser dokumenterer en sammenheng mellom plager i muskel-/skjelettsystemet og arbeid ved dataskjerm. De vanligste plagene er i skuldre, nakke, hode, øvre del av ryggen, over- og underarm og håndledd. I tillegg er det rapportert om syns- og hudproblemer.
Psykiske belastninger som for eksempel tidspress, styrt arbeid og krav til oppmerksomhet, kan forårsake spenninger i muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen.
God ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen, tilpasset den enkelte arbeidstakeren, er viktig for å forebygge skader. Forskrift og veiledning om arbeid ved dataskjerm har anbefalinger og krav til tilretteleggingen.
3.2.6 Overvåkingsarbeid
Monotont overvåkningsarbeid betyr at arbeidstakerne har som oppgave å overvåke og korrigere en maskin eller prosess det meste av arbeidstiden. De fleste former for monotont overvåkningsarbeid stiller krav til konstant oppmerksomhet og konsentrasjon om en sterkt begrenset arbeidsoppgave. Det som kjennetegner slikt arbeid er ensformige sansepåvirkninger. Fysisk aktivitet i forbindelse med overvåkingsarbeid er også begrenset og arbeidet gir dermed liten mulighet for variasjon.
Monotoni gjør at aktiviteten i sentralnervesystemet blir nedsatt som følge av lav stimulering over tid. Det gjør at man føler seg trøtt og mindre oppmerksom. Prestasjonsnivået og effektivitetet blir lavere, mens reaksjonstiden blir forlenget.*
* Eksempler på monotont overvåkningsarbeid er: Overvåkning av maskiner og anlegg, kontroll- og sorteringsarbeid m.m.

Faktaside: Ergonomi
WORD-format (9 sider)
Innledning
Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.
Belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadig gjentatte bevegelser vi har som mål å redusere. Tungt og ensformig arbeid, uheldige arbeidsstillinger og tidspress er spesielt uheldig.
Det er laget vurderingsmodeller som viser tydelige eksempler på når arbeidet kan medføre helserisiko. Disse finner du i Forskrift om tungt og ensformig arbeid.
Hovedregler for å forebygge muskel- og skjelettlidelser
1. Fjern årsaken til muskel- og skjelettlidelsen
Unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger
2.
Finn eventuelt en erstatning:
Bruk hjelpemidler til tunge løft
Bytt ut tunge objekter med lettere
Få hjelp av andre
Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress.
3.
Beskytt deg mot faren for belastningslidelser:
Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig gjentakelsesarbeid, og for at du får opplæring i forflytning/riktige løft.
Arbeidstaker bør være med og peke på nødvendige endringer for å bedre forholdene, og må også selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.
Opplæring
Det skal gis opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk, bruk av hjelpemidler og informasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet.
Tilrettelegging av arbeidsplassen
Det finnes mange gode arbeidsstillinger, det viktigste er å få anledning til variasjon. Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker skal kunne ha naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger og -bevegelser. Risikoen for å utvikle belastningslidelser har sammenheng med hvor lenge belastningen varer, hvor ofte den gjentas, hvor stor belastningen er og hvordan man belaster. Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å lytte til kroppens signaler og ta hensyn til disse. Utstyr skal kunne reguleres slik at det kan tilpasses den enkelte. Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, det skal være rutiner for at hjelpemidler skal brukes, og det skal være plass til å bruke dem effektivt.
Ensformig gjentakelsesarbeid
Dette er arbeid som består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo eller utføres så lenge at det kan føre til helseskade.
Dette har tidligere vært betraktet som lett arbeid, men når de samme små muskelgruppene stadig belastes blir også dette tungt arbeid over tid.
Noen kjennetegn på ensformig gjentakelsesarbeid:
enkle arbeidsoperasjoner
få og ensformige arbeidsbevegelser
fastlåst/uhensiktsmessig arbeidsstilling
høyt presisjonskrav
høyt tempo
konsentrasjonskrevende
synskrevende
krav til kraftbruk
lav selvbestemmelse
Ensformigheten kan medføre:
vedvarende muskelspenninger
nedsatt oppmerksomhet og dårlig reaksjonsevne
tretthet
synsplager
Eksempler på arbeidsplasser med slikt arbeid:
kontorarbeid, som f. eks. arbeid ved dataskjerm
utgangskasser i butikk
produksjonsbånd, som f. eks. i fiskeindustrien
konfeksjonsindustrien
Forebygging av helseskader ved ensformig arbeid
Ensformig gjentakelsesarbeid kan utføres både i stående og sittende stilling, men foregår oftest i sittende.
Sittende arbeid gir stor belastning på leddene i ryggen, spesielt korsryggen. Stillesittende arbeid reduserer blodomløpet generelt i kroppen, og mange faller sammen i ryggen og får da belastninger på nakke og skuldre. Dette kan forebygges ved bruk av stol som gir mulighet for varierte sittestillinger. Sørg for god plass til ben og føtter ved å regulere arbeidshøyden, både ved stående og sittende arbeid.
Ensformige arbeidsbevegelser
Eksempel: Kontorarbeidsplassen
Dette er typisk stillesittende arbeid. Bruk av datamus og tastatur kan gi ensformig belastning.
Forslag til hjelpemidler: Underarmsstøtte, fotstøtte, hodetelefoner.
Ved å planlegge arbeidet slik at noen arbeidsoppgaver krever at man ofte reiser seg og går noen skritt, får kroppen mikropauser som er viktige for å forebygge helseskader ved ensformig arbeid.
Tips for tilpasning av arbeidsplass og datautstyr:
Arbeidsplassen:
Bordet bør: være høyderegulerbart og uten sarg for å gi plass til lårene
være så stort at det er plass til underarmsstøtte ved bruk av tastatur og datamus, eventuelt påmontert stol eller bord
være slik at hjelpemidler skal kunne plasseres sånn at en hensiktsmessig arbeidsstilling kan opprettholdes
ha en lavtreflekterende flate
Stolen bør være regulerbar i høyde- og dybde
ha skråstilling av sete og rygg
være stødig
kunne påmonteres underarmsstøtte
Belysning. ha god allmenn- og plassbelysning
unngå reflekser og sjenerende blending
Datautstyr:
Skjermen bør kunne skråstilles
  kunne plasseres i en synsavstand på 40-70 cm, avhengig av arbeidstakers syn
Tastaturet bør være atskilt fra skjermen (OBS! bærbar PC bør ikke brukes på faste arbeidsplasser)
  være utformet så flatt som mulig
Datamusen bør ha en størrelse og utforming som følger håndens naturlige krumning
  Varier mellom bruk av datamus og bruk av tastatur
Konseptholderen bør være regulerbar i forhold til bruker og arbeidsoppgave

 

2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk