Lover

Planer

Personal

Egne sider

Forskrifter

Veiledning

Rutiner

Linker

Avtaleverk

Rundskriv

Skjema

Diverse

Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 1
Formål, definisjoner og oppbygning
Kapittel 2
Krav til helse, miljø og sikkerhet
Kapittel 3
Plan for internkontrollen
Kapittel 4
Organisering av internkontrollen
Kapittel 4A
HMS-håndbok Administrasjon
Kapittel 4H
HMS-håndbok
Helsesektor
Kapittel 4O
HMS-håndbok
Oppvekstsektor
Kapittel 4P
HMS-håndbok
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 4S
HMS-håndbok Sosialsektor
Kapittel 4T
HMS-håndbok
Teknisk sektor
Kapittel 5
Internkontroll
Kapittel 5A
Internkontroll
Administrasjon
Kapittel 5H
Internkontroll
Helsesektor
Kapittel 5O
Internkontroll
Oppvekstsektor
Kapittel 5P
Internkontroll
Pleie- og omsorgsektor
Kapittel 5S
Internkontroll
Sosialsektor
Kapittel 5T
Internkontroll
Teknisk sektor
Kapittel 6
Evaluering
Kapittel 7
Tiltak
Kvalitetsikringssystem HMS
Kapittel 2 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
2.11
Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1
Oppfølging
Arbeidsmiljøloven
§ 4—6.  Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne
(3)
Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i åtte uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging.

F-AT: Oppfølging av sykmeldte
WORD-format ( 3 sider)
Plikt til oppfølging og tilrettelegging
Når en arbeidstaker er sykmeldt over lengre tid, har arbeidsgiver plikt til å utarbeide en plan for hvordan den sykmeldte skal følges opp og arbeidet legges til rette slik at den sykmeldte kan vende tilbake til arbeidet. Denne planen skal fungere som et verktøy i oppfølgingen av den enkelte arbeidstakeren. Bedriftshelsetjenesten vil kunne være til god hjelp i arbeidet med tilrettelegging og oppfølging.
Oppfølgingsplaner
Arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid etter ulykke, sykdom, slitasje o.l. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med den sykmeldte arbeidstakeren. Hensikten er å finne ut hva som skal til for at arbeidstakeren skal kunne vende tilbake til arbeidet, og så legge til rette for dette.
Når skal planen utarbeides?
Arbeidet med oppfølgingsplanen skal starte senest når arbeidstakeren har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i åtte uker.
Hva skal planen inneholde?
Planen skal inneholde:
en vurdering av arbeidstakerens arbeidsoppgaver og arbeidsevne
hvilke tiltak arbeidsgiver skal sette i verk for å gjøre det mulig / enklere for arbeidstakeren å vende tilbake til arbeidet
aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene
videre plan for oppfølging
For at planen skal kunne fungere etter hensikten, må den inneholde både mål, aktiviteter og ansvar. Hvor omfattende planen og tiltakene i den skal være, vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den. Det er naturlig at arbeidsgiver vurderer nødvendigheten av tiltak som:
fysisk tilrettelegging
anskaffelse / tilpasning av teknisk utstyr
endring av rutiner, arbeidsfunksjoner eller arbeidstid
nye arbeidsoppgaver
opplæring / omskolering
Funksjonsvurdering
Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstakeren faktisk kan eller ikke kan utføre av oppgaver. Dette kan ofte avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre, f.eks. tillitsvalgte. Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege, forutsatt at arbeidstaker samtykker.
Trygdeetaten har utarbeidet et eget faktaark om funksjonsvurdering:
Faktaark om funksjonsvurdering fra Trygdeetaten (pdf)
Unntakene
Det er gjort unntak fra plikten til å lage en oppfølgingsplan når det anses for å være åpenbart unødvendig. Dette betegner situasjoner der
det er tydelig at sykdommen / skaden er slik at arbeidstakeren vil vende tilbake til jobb uten at det er behov for særlig tilrettelegging
tilstanden er slik at det kan fastslås at vedkommende ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid
Det er ikke mulig å lage en uttømmende liste over situasjoner der oppfølgingsplan vil være unødvendig. Det er imidlertid viktig at vurderingen gjøres med utgangspunkt i arbeidstakerens sykdom og prognose, ikke på bakgrunn av forhold i virksomheten. Arbeidsgiveren må ta kontakt med den sykmeldte på et tidlig tidspunkt og spørre om er behov for oppfølgingsplan.
Arbeidstakerens plikter
Arbeidstakeren har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiveren anses som fritatt fra plikten til å utarbeide oppfølgingsplan. Dette fordi utarbeidelsen av slike planer forutsetter en dialog mellom partene.
Det er viktig å presisere at opplysningene arbeidstakeren plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder vedkommendes arbeidsevne. Arbeidstakeren har ingen plikt til å gi arbeidsgiveren medisinske eller sensitive opplysninger.
Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å gi arbeidstakere pålegg om å medvirke. Henvendelser angående manglende medvirkning bør rettes Trygdeetaten, da opplysninger fra arbeidstakeren om arbeidsevne kan få betydning for retten til sykepenger.
Arbeidstilsynets rolle
Arbeidstilsynet vil føre tilsyn med at virksomhetene har systemer for forebygging og oppfølging av sykefravær som et ledd i det ordinære tilsynet. I tilfeller hvor arbeidsgiver ikke vil utarbeide oppfølgingsplan, kan Arbeidstilsynet kreve at dette blir gjort - dersom vilkårene ellers er til stede.
Dersom det er uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om oppfølgingsplanen, eller i vurderingen av arbeidstakers arbeidsevne, kan Arbeidstilsynet kreve dokumentasjon på at tilretteleggingen har vært tilstrekkelig grundig vurdert. Dersom dette ikke kan dokumenteres, kan Arbeidstilsynet kreve at arbeidet blir lagt til rette slik at arbeidstakeren kan fortsette i sin stilling, eller - om dette ikke er mulig - omplasseres til annet arbeid. Dersom omplassering er aktuelt, skal arbeidstaker og vedkommendes tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres.
Trygdeetatens rolle
Arbeidstilsynet håndhever bestemmelsene om arbeidsgivers plikter i forbindelse med tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte etter Arbeidsmiljøloven. Trygdeetaten håndhever reglene i folketrygdloven, blant annet i forbindelse med rett til sykepenger og støtte til hjelpemidler, ombygging av maskiner, fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen m.v.
Hjelpemidler
Det er utarbeidet flere hjelpemidler for arbeidet med oppfølgingsplaner og tilrettelegging:
Mal for individuell oppfølgingsplan fra AAD
Faktaark om funksjonsvurdering fra Trygdeetaten (PDF )
IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter fra Trygdeetaten
Sjekkliste for arbeidsgiver ved langtidsfravær
Krav om tilretteleggingstilskudd (Trygdeetaten)
2.1. Forord
2.2. Lover, forskrifter, avtaler
2.3. Drøftinger – forhandlinger
2.4. Arbeidsgivers styringsrett
2.5. Bygninger og personalrom
2.5.1 Tekniske krav
2.5.2 Inneklima
2.5.3 Lys
2.5.4 Støy
2.5.5 Byggesaksbehandling
2.6. Maskiner og utstyr
2.6.1 Maskiner
2.6.2 Tekniske innretninger
2.6.3 Utstyr
2.6.4 Innkjøpsprosedyrer
2.7. Ergonomi
2.7.1 Utstyr
2.7.2 Arbeidsteknikk
2.7.3 Opplæring
2.8. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
2.8.1 Planlegging
2.8.2 Organisering
2.8.3 Tilrettelegging
2.8.4 Arbeidsmiljø og graviditet
2.8.5 Informasjon og opplæring
2.8.6 Utvikling
2.8.7 Omstilling
2.9. Psykososialt arbeidsmiljø
2.9.1 Integritet og verdighet
2.9.2 Kontakt og kommunikasjon
2.9.3 Konflikter
2.9.4 Trakassering/ mobbing
2.9.5 Vold og trusler
2.9.6 Stress
2.9.7 Vern mot diskriminering
2.10. Fysisk arbeidsmiljø
2.10.1 Risiko
2.10.2Farlig arbeid
2.10.3 Helsefarlige produkter
2.10.4 Helsefarlig arbeid
2.10.5 Tungt arbeid
2.10.6 Ensformig arbeid
2.11. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne
2.11.1 Tilrettelegging
2.11.2 Overføring
2.11.3 Oppfølging
2.12. Yrkeshemmede arbeidstakere
2.13. Barn og ungdom
2.14. Ansettelse
2.14.1 Ansettelse
2.14.2 Innleie
2.14.3 Skriftlig arbeidsavtale
2.14.4 Arbeidsreglement
2.15. Opphør av arbeidsforhold
2.16. Arbeidstid
2.16.1 Arbeidstidsordninger
2.16.2 Overtid
2.16.3 Arbeidsfri
2.16.4 Pauser
2.17. Kontrolltiltak
2.18. Permisjoner
2.19. Brannvern og brannfarlige stoffer
2.19.1 Brannvern
2.19.2 Brannfarlig stoffer
2.20. Skader og ulykker
2.20.1 Verneutstyr
2.20.2 Førstehjelp
2.20.3 Registrering
2.20.4 Rapportering
2.20.5 Yrkesskadeforsikring
2.21. Ytre miljø
2.22. Verne- og helsetjenesten
2.22.1 Verneombud
2.22.2 Verne- og helsepersonale
2.22.3 Arbeidsmiljøutvalg
2.23. HMS-ansvaret i kommunene
2.23.1 Generelt
2.23.2 Arbeidsgivers ansvar
2.23.3 Arbeidstakers ansvar
2.23.4 Verneombudets ansvar og oppgaver
2.23.5 Hovedverneombudets ansvar og oppgaver
2.23.6 Tillitsvalgtes ansvar og oppgaver
2.23.7 Flere arbeidsgiver på samme arbeidsplass
2.24. Tilsyn
2.25. Ansvar
2.26. Krav til det enkelte arbeid
2.26.1 Anleggsarbeid
2.26.2 Arbeid med barn og unge
2.26.3 Avløp – renseanlegg
2.26.4 Brannvesen
2.26.5 Bygningsarbeid
2.26.6 Båt, fyr og brygger
2.26.7 El-verk
2.26.8 Feier
2.26.9 Gartnerarbeid
2.26.10 Hjemmearbeid
2.26.11 Kirketjener
2.26.12 Kontorarbeid
2.26.13 Kultur, kino, arrangementer
2.26.14 Laboratoriearbeid
2.26.15 Mekanisk arbeid
2.26.16 Museum
2.26.17 Omsorgsarbeid
2.26.18 Psykiatrisk pleie
2.26.19 Rengjøring
2.26.20 Renovasjon
2.26.21 Sjåfør
2.26.22 Somatisk pleie
2.26.23 Storkjøkken
2.26.24 Trebearbeiding
2.26.25 Undervisning
2.26.26 Vaktmester
2.26.27 Vannverk