Afp-statstilskott
Alternativ behandlingsloven
Arbeidstakeroppfinnelser
Arveavgiftsloven
Auksjonsloven
Avhendingslova
Barneombudsloven
Barnetrygdloven
Bilansvarslova
Bioteknologiloven
Brukthandellova
Bustadoppføringslova
Dekningsloven
Dyrehelsepersonelloven
Dyrevernlova
E-handelsloven
Eierseksjonsloven
Eigedomsskattelova
Enhetsregisterloven
Europeiske samarb,utvalg
Fjellova
Flaggingsloven
Folkeregisterloven
Forbrukerkjøpsloven
Forsvunne personer
Friluftslivsloven
Fritids- og småbåloven
Frivillighetsregister
Gjeldsbrevlova
Gjeldsordningsloven
Godtroervervloven
Helligdagsloven
Hendelege eigedomshøve
Hevdlova
Hittegodsloven
Håndverkerloven
Innsamlingsregisterloven
Interkommunale selskaper
Kjønnslemlestelsesloven
Kjøpsloven
Kommunehelseloven
Kommuneloven
Konfliktrådsloven
Konkursloven
Kontantstøtteloven
Kosmetikklova
Kredittkjøpsloven
Kristendomsundervisning
Legemiddelloven
Ligningsloven
Likestillingsloven
Lønnsgarantiloven
Lønnsnemndloven
Lønnspliktloven
Markedsføringsloven
Matloven
Matrikkellova
Medisinsk utstyrloven
Menneskerettsloven
Merverdiavgiftsloven
Mesterbrevloven
Motorferdselloven
MVA-kompensasjon
Naturskadeloven
Naturskadeforsikringsloven
Naturvernloven
Navneloven
Notarius publicus
Obligatorisk tjenestepensjon
Offentlig anskaffelseloven
Offentlighetsloven
Opplæringslova
Oreigningslova
Pakkereiseloven
Panteloven
Partnerskaploven
Pasientrettighetsloven
Pasientskadeloven
Pensjonskasseloven
Personopplysningsloven
Plan- og bygningsloven
Politiloven
Privatskolelova
Produktansvarsloven
Produktkontrolloven
Prokuraloven
Psykisk helsevernloven
Regnskapsloven
Rettsgebyrloven
Rettshjelploven
Revisorloven
Sameigelova
Sameloven
Samordningsloven
Selskapsloven
Sikkerhetsloven
SIS-loven
Sivilforsvarsloven
Skadeserstatningsloven
Skattebetalingsloven
Skatteloven
Skifteloven
Smittevernloven
Sosialtjenesteloven
Spesialisthelsetjenestelov
Stadnamnlova
Stiftelsesloven
Straffeloven
Straffeloven 2005
Straffeprosessloven
Strafferegisterloven
Straffegjennomføringslov
Strålevernloven
Studentsamskipnadloven
Sykepleierpensjonsloven
Tannhelsetjenesteloven
Tidspartloven
Tinglysingsloven
Tjenestemannsloven
Tjenestetvistloven
Tobakksskadeloven
Tomtefestelova
Trudomssamfunnslova
Trygderettsankeloven
Tvangsfullbyrdelsesloven
Tvisteloven
Uhenta ting
Umyndiggjørelsesloven
Universitet og høgskolelov
Utdanningsstøtteloven
Utlendingsloven
Valgloven
Vegtrafikkloven
Vergemålsloven
Voksenopplæringsloven
Voldsoffererstatningsloven
Yrkesskadeforsikringslov
Yrkesskadetrygdloven
Åndsverkloven

Opplæringslova

Kapittel 3. Vidaregåande opplæring

§ 3-1. Rett til vidaregåande opplæring
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.
Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter.
Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.
Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.
Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter § 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10.

Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet.

Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.
Departementet gir forskrift om inntak.
Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

§ 3-2. Omfanget av den vidaregåande opplæringa i tid
Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i den vidaregåande opplæringa, også om samla læretid for lærlingar og lærekandidatar.
Opplæringa i skole skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.
Fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i Forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.
Departementet kan gi forskrifter om rammer for dagleg skoletid og for pausar for elevane.

§ 3-3. Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa
Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lågare nivå.
Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår.
Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. Departementet gir forskrift i medhald av § 3-4 første leddet om kva for fag som skal ha læretid i bedrift, og nærmare føresegner om opplæringsordninga for dei ulike faga.
Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den fastsette opplæringsordninga. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole.

Fylkeskommunen skal gi tilbod om opplæring som lærlingar og lærekandidatar ikkje kan få i lærebedrifta.

§ 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa
Departementet gir forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar, om klage på vurderinga, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon. Departementet gir forskrifter om godskriving av tidlegare gjennomgådd opplæring eller praksis.
Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-2 og 3-3 og forskrifter etter § 1-3.
Departementet kan etter søknad frå fylkeskommunen gi ein skole løyve til avvik frå forskrifter om læreplanar. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå skoleutvalet.

§ 3-5. Fag- og sveineprøve utan læreforhold og skole
Det er mogleg å ta fag- og sveineprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunen avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.

§ 3-6. Oppfølgingstenesta

Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter § 3-8 eller § 4-6.

Departementet gir forskrifter om oppgåvene til oppfølgingstenesta.

§ 3-7. Ordensreglement og liknande
Fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.
Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i Forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.
Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.
Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

§ 3-8. Bortvising og tap av rettar
Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort i inntil fem dagar. Rektor sjølv vedtek å vise bort ein elev etter leddet her etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.

Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å treffe vedtak etter leddet her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opplæring.

Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.

§ 3-9. Teiknspråkopplæring i den vidaregåande skolen
Ungdom som har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1 og som har teiknspråk som førstespråk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velje vidaregåande opplæring i og på teiknspråk i eit teiknspråkleg miljø etter andre leddet, eller rett til å velje å bruke tolk i ordinære vidaregåande skolar. Det same gjeld vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring utan rett etter § 3-1. Før fylkeskommunen gjer vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.
Med teiknspråkleg miljø er meint skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar.
Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre leddet er avgrensa til dei utdanningsprogramma og programområda desse skolane gir tilbod på. Delar av dette opplæringstilbodet kan givast med tolk.
Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrifter etter § 3-2 og § 3-4 i denne lova.
Departementet kan gi nærmare forskrifter, mellom anna om inntak.

§ 3-10. Punktskriftopplæring m.m.
Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter § 3-2 og § 3-4 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering.

§ 3-11. Mellomstatleg avtale om privat vidaregåande skole
Departementet kan godkjenne ein privat vidaregåande skole når det ligg føre ein mellomstatleg avtale om dette. I samband med godkjenninga kan departementet gjere unntak frå krava i opplæringslova og frå forskrift gitt i medhald av lova.
Kapittel 1
Formål og verkeområde
Verkeområdet for lova
Formålet med opplæringa
Forskrifter
Forsøksverksemd
Kapittel 2
Grunnskolen
Rett og plikt til grunnskoleopplæring
Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid
Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa
Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa
Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Fritak frå religiøse aktivitetar m.m.
Målformer i grunnskolen
Teiknspråkopplæring i grunnskolen
Finskopplæring for elevar med kvensk-finsk bakgrunn
Opplæring for elevar frå språklege minoritetar
Ordensreglement og liknande
Bortvising
Permisjon frå den pliktige opplæringa
Private grunnskolar
Bruk av lova for privat opplæring i heimen
Punktskriftopplæring m.m.
Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring
Kapittel 3
Vidaregåande opplæring
Rett til vidaregåande opplæring
Omfanget av den vidaregåande opplæringa i tid
Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa
Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa
Fag- og sveineprøve utan læreforhold og skole
Oppfølgingstenesta
Ordensreglement og liknande
Bortvising og tap av rettar
Teiknspråkopplæring i den vidaregåande skolen
Punktskriftopplæring m.m.
Mellomstatleg avtale om privat vidaregåande skole
Kapittel 4
Vidaregåande opplæring i bedrift
Kven som er lærling og lærekandidat
Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten
Godkjenning av lærebedrift
Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.
Lærekontrakt og opplæringskontrakt
Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt
Internkontroll i den enkelte lærebedrifta
Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa
Kapittel 4A
Opplæring spesielt organisert for vaksne
Rett til grunnskoleopplæring for vaksne
Rett til spesialundervisning på grunnskolens område
Rett til vidaregåande opplæring for vaksne
Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for vaksne
Kompetansekrav for undervisningspersonell
Innhaldet i opplæringa
Skyss m.m.
Rådgiving
Bortvising
Tilsyn, kontroll og klage
Forsøk
Kapittel 5
Spesialundervisning
Rett til spesialundervisning
Sakkunnig vurdering
Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning
Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa
Pedagogisk-psykologisk teneste
Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder
Helsetenestetilbod
Statens plikt til å sørgje for læremiddel
Kapittel 6
Samisk opplæring
Definisjonar
Samisk opplæring i grunnskolen
Samisk vidaregåande opplæring
Innhaldet i opplæringa
Kapittel 7
Skyss og innlosjering
Skyss og innlosjering i grunnskolen
Skyss og innlosjering i den vidaregåande skolen
Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke
Reisefølgje og tilsyn
Skyss for barn under opplæringspliktig alder
Kapittel 8
Organisering av undervisninga
Skolen
Organisering av elevane i grupper
Kapittel 9
Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen
Leiing
Rådgiving og skolebibliotek
Utstyr
Lærebøker og andre læremiddel
Skoleanlegga
Om reklame i skolen
Kapittel 9A
Elevane sitt skolemiljø
Generelle krav
Det fysiske miljøet
Det psykososiale miljøet
Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)
Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet
Informasjonsplikt og uttalerett
Straff
Skolefritidsordninga
Forskrifter
Kapittel 10
Personalet i skolen
Kompetansekrav for undervisningspersonell
Personell ved leirskolar
Utlysing av stillingar
Val mellom fleire søkjarar
Mellombels tilsetjing
Praksisplassar i skolen
Kompetanseutvikling
Politiattest
Tariffavtalar om lønns- og arbeidsvilkår
Kapittel 11
Organ for brukarmedverknad i skolen
Samarbeidsutval ved grunnskolar
Skolemiljøutval ved grunnskolar
Elevråd ved grunnskolar
Foreldreråd ved grunnskolar
Skoleutval ved vidaregåande skolar
Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar
Elevråd og allmøte ved vidaregåande skolar
Fellesreglar
Elevrepresentantar i fylkeskommunale nemnder
Foreldreutvalet for grunnskolen
Dispensasjon
Kapittel 12
Organ knytte til fagopplæring i bedrift
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet
Opplæringsråd
Yrkesopplæringsnemnder og yrkesutval
Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda
Læreplangrupper
Klagenemnd for fag- og sveineprøver
Medlemmer av råd og nemnder
Kapittel 13
Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten
Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp
Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova
Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring
Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i helseinstitusjonar
Ansvaret for skoleskyss m.m.
(Opphevd)
Musikk- og kulturskoletilbod
Skolefritidsordninga
Oslo kommune
Tilskot frå staten
Ansvarsomfang
Kapittel 14
Tilsyn og kontroll
Statleg tilsyn og kontroll
Kommunalt tilsyn med heimeopplæring
Kapittel 15
Bruk av Forvaltningslova. Opplysningsplikt
Bruk av Forvaltningslova
Særlege reglar om klageinstans
Opplysningsplikt til barneverntenesta
Opplysningsplikta til sosialtenesta
Kapittel 16
Iverksetjing og overgangsreglar. Endringar i andre lover
Iverksetjing
Overgangsreglar
Oppheving av andre lover