Afp-statstilskott
Alternativ behandlingsloven
Arbeidstakeroppfinnelser
Arveavgiftsloven
Auksjonsloven
Avhendingslova
Barneombudsloven
Barnetrygdloven
Bilansvarslova
Bioteknologiloven
Brukthandellova
Bustadoppføringslova
Dekningsloven
Dyrehelsepersonelloven
Dyrevernlova
E-handelsloven
Eierseksjonsloven
Eigedomsskattelova
Enhetsregisterloven
Europeiske samarb,utvalg
Fjellova
Flaggingsloven
Folkeregisterloven
Forbrukerkjøpsloven
Forsvunne personer
Friluftslivsloven
Fritids- og småbåloven
Frivillighetsregister
Gjeldsbrevlova
Gjeldsordningsloven
Godtroervervloven
Helligdagsloven
Hendelege eigedomshøve
Hevdlova
Hittegodsloven
Håndverkerloven
Innsamlingsregisterloven
Interkommunale selskaper
Kjønnslemlestelsesloven
Kjøpsloven
Kommunehelseloven
Kommuneloven
Konfliktrådsloven
Konkursloven
Kontantstøtteloven
Kosmetikklova
Kredittkjøpsloven
Kristendomsundervisning
Legemiddelloven
Ligningsloven
Likestillingsloven
Lønnsgarantiloven
Lønnsnemndloven
Lønnspliktloven
Markedsføringsloven
Matloven
Matrikkellova
Medisinsk utstyrloven
Menneskerettsloven
Merverdiavgiftsloven
Mesterbrevloven
Motorferdselloven
MVA-kompensasjon
Naturskadeloven
Naturskadeforsikringsloven
Naturvernloven
Navneloven
Notarius publicus
Obligatorisk tjenestepensjon
Offentlig anskaffelseloven
Offentlighetsloven
Opplæringslova
Oreigningslova
Pakkereiseloven
Panteloven
Partnerskaploven
Pasientrettighetsloven
Pasientskadeloven
Pensjonskasseloven
Personopplysningsloven
Plan- og bygningsloven
Politiloven
Privatskolelova
Produktansvarsloven
Produktkontrolloven
Prokuraloven
Psykisk helsevernloven
Regnskapsloven
Rettsgebyrloven
Rettshjelploven
Revisorloven
Sameigelova
Sameloven
Samordningsloven
Selskapsloven
Sikkerhetsloven
SIS-loven
Sivilforsvarsloven
Skadeserstatningsloven
Skattebetalingsloven
Skatteloven
Skifteloven
Smittevernloven
Sosialtjenesteloven
Spesialisthelsetjenestelov
Stadnamnlova
Stiftelsesloven
Straffeloven
Straffeloven 2005
Straffeprosessloven
Strafferegisterloven
Straffegjennomføringslov
Strålevernloven
Studentsamskipnadloven
Sykepleierpensjonsloven
Tannhelsetjenesteloven
Tidspartloven
Tinglysingsloven
Tjenestemannsloven
Tjenestetvistloven
Tobakksskadeloven
Tomtefestelova
Trudomssamfunnslova
Trygderettsankeloven
Tvangsfullbyrdelsesloven
Tvisteloven
Uhenta ting
Umyndiggjørelsesloven
Universitet og høgskolelov
Utdanningsstøtteloven
Utlendingsloven
Valgloven
Vegtrafikkloven
Vergemålsloven
Voksenopplæringsloven
Voldsoffererstatningsloven
Yrkesskadeforsikringslov
Yrkesskadetrygdloven
Åndsverkloven

Skatteloven

Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang

Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang

§ 2-1.  Person bosatt i riket
1.
Plikt til å svare skatt har enhver person som er bosatt i riket.
2.
Person som
a.
i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183 dager i riket i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller
b.
i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270 dager i riket i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode,
anses som bosatt i riket, men først i det inntektsår oppholdet i riket overstiger antallet dager som nevnt i henholdsvis a og b.
Bestemmelsen i b gjelder ikke for person bosatt på Svalbard.
3.
a.
For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket.
b.
For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket.
4.
Med nærstående menes en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn.
5.
Med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig.
6.
Med bolig menes:
a.
boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og
b.
enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.
Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.
7.
Plikten til å svare formuesskatt er betinget av at skattyteren bor i riket 1. januar i det år ligningen foretas.
8.
Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, og utsendt administrativt personell ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet. Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet.
9.
Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet.
10.
a.
En person som nevnt i første ledd som har et arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet, kan kreve den samlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket under arbeidsoppholdet der. Når det gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, kan nedsettelse etter forrige punktum også kreves når personen har flere arbeidsopphold utenfor riket, som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, og som til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder.
b.
Kortvarige opphold i riket anses ikke å avbryte et sammenhengende arbeidsopphold etter bokstav a. Slike opphold i riket må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Skyldes oppholdet i riket forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over, er den tilsvarende grense ni dager.
c.
Bestemmelsen i bokstav a kommer ikke til anvendelse for:
1.
inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge.
2.
inntekt ved arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium. Opphold på annen stats kontinentalsokkel i forbindelse med arbeid knyttet til undersøkelse av eller utnyttelse av ressurser knyttet til havbunnen eller undergrunnen på denne kontinentalsokkel, likestilles med arbeidsopphold på annen stats territorium.
d.
For så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, gjelder bestemmelsen i bokstav a bare skatt til kommune og fylkeskommune.
e.
Med «riket» og «Norge» menes i dette ledd norsk territorium og virkeområdet for Lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1 første ledd bokstav a.
11.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler for gjennomføringen av bestemmelsen i åttende ledd og bestemmelser om fritak fra skattlegging i Norge i skatteavtaler med andre stater.

§ 2-2.  Selskap m.v. hjemmehørende i riket
1.
Plikt til å svare skatt har følgende selskaper m.v. såfremt de er hjemmehørende i riket:
a.
aksjeselskap og allmennaksjeselskap,
b.
sparebank og annet selveiende finansieringsforetak,
c.
gjensidig forsikringsselskap,
d.
samvirkeforetak,
e.
selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital,
f.
statsforetak etter Statsforetaksloven,
g.
interkommunalt selskap, jf. Lov om interkommunale selskaper,
h.
innretning eller forening under selvstendig bestyrelse, herunder
1.
stiftelser
2.
døds-, konkurs- og administrasjonsbo
3.
allmenningskasser.
2.
Følgende selskaper er ikke egne skattesubjekter:
a.
ansvarlig selskap, herunder ansvarlig selskap med delt ansvar, jf. Selskapsloven § 1-2 første ledd b,
b.
kommandittselskap, jf. Selskapsloven § 1-2 første ledd e,
c.
indre selskap, jf. Selskapsloven § 1-2 første ledd c,
d.
partrederi, jf. Sjøloven kapittel 5,
e.
andre selskaper som omfattes av Selskapsloven § 1-1 første ledd.
3.
Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd lignes hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40 og 10-40 til 10-45.
4.
Skatt av inntekt kan ilignes selv om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.
5.
For selskap m.v. som har plikt til å svare formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i det år ligningen foretas.
6.
Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet.

§ 2-3.  Person som ikke er bosatt og selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i riket
1.
Person, selskap eller innretning, som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, plikter å svare skatt av
a.
formue i og inntekt av fast eiendom eller løsøre som vedkommende eier eller rår over her i riket,
b.
formue i og inntekt av virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra, herunder virksomhet hvor arbeidstaker stilles til rådighet for andre innen riket,
c.
utbytte på aksjer og renter av grunnfondsbevis i selskap som er hjemmehørende i riket, etter reglene i § 10-13,
d.
vederlag som skriver seg fra herværende kilder for personlig arbeid i tjeneste utført i riket under midlertidig opphold her,
e.
vederlag, herunder pensjon, som direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i selskap m.v. hjemmehørende i riket,
f.
gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra selskap m.v. hjemmehørende i riket,
g.
lønn fra den norske stat begrenset etter § 2-36 tredje ledd,
h.
inntekt ved arbeid om bord på skip m.v. etter følgende regler:
1.
Skatteplikten omfatter inntekt vunnet ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset etter § 2-36 fjerde ledd. Dette gjelder ikke når det godtgjøres at vedkommende er skattepliktig til bostedsstaten av hele sin hyreinntekt og dobbeltbeskatning ikke er forebygget gjennom skatteavtale med vedkommende stat.
2.
For person bosatt i Norden gjelder skatteplikten etter nr. 1 også ved tjenestegjøring på utenlandsregistrert fartøy som eies eller drives av norsk rederi, eller ved tjeneste hos norsk rederi eller hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet ombord på slikt fartøy.
3.
Skatteplikten etter nr. 1 og 2 gjelder likevel ikke for person som er bosatt utenfor Norden og ansatt på skip registrert i Det Norske Internasjonale Skipsregister (NIS) eller er ansatt i tjeneste hos utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord. Skatteplikten gjelder heller ikke for person som er skattepliktig etter Petroleumsskatteloven § 1 første ledd.
2.
Arbeidstaker som er bosatt i utlandet og stilles til rådighet for andre for å utføre arbeid her i riket, plikter å svare skatt av inntekt av dette arbeidet.
3.
Person som tidligere har hatt skatteplikt etter § 2-1, men som ikke lenger anses som bosatt i riket, er skattepliktig for inntekt ved realisasjon av følgende formuesobjekter innen fem år etter utløpet av det kalenderår bostedsskatteplikten til Norge bortfalt:
 
a)
aksje eller andel i norsk selskap,
b)
opsjon eller annet finansielt instrument knyttet til aksje eller andel i norsk selskap,
c)
tegningsrett til aksje i norsk selskap,
d)
grunnfondsbevis i norsk sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kredittforening eller selveiende finansieringsforetak.
  Dersom skatteplikt samtidig følger av bestemmelsene i § 10-70, skal skattlegging etter paragrafen her ikke gjennomføres.

§ 2-4.  Eier av norsk-kontrollert selskap m.v. i lavskattland
Eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap og sammenslutning i lavskattland er skattepliktig for andel av selskapets resultat etter bestemmelsene i §§ 10-60 til 10-68. Det samme gjelder for skattyter som kontrollerer annen selvstendig innretning og formuesmasse i lavskattland, og som skattyteren har fordeler av.

§ 2-5.  Fylkeskommune og kommune
1.
Fylkeskommunene har plikt til å svare skatt av
a.
inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i forrige punktum, herunder om fordeling av inntekter og kostnader mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av kraftomsetningen,
b.
gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap som er eget skattesubjekt og som på tidspunktet for fylkeskommunens erverv eller senere driver virksomhet som nevnt i a eller direkte eller indirekte eier aksjer og andeler i selskap som driver slik virksomhet.
c.
rederivirksomhet. Det skal likevel ikke svares skatt av rederivirksomhet som drives til lettelse for trafikken til og fra fylket eller innenfor fylket, når fylkeskommunen ikke oppebærer direkte utbytte av virksomheten,
d.
eiendom eller innretning utenfor fylkeskommunens område.
2.
Kommunene har plikt til å svare skatt av
a.
inntekt og gevinst som nevnt i første ledd a og b som gjelder tilsvarende,
b.
eiendom eller innretning utenfor kommunens område. Det skal likevel ikke svares skatt av
1.
vannledning med tilhørende dammer og bassenger,
2.
kirkegård, krematorium med urnelund og urnehall, sykehus og feriekoloni, unntatt formue i og inntekt av virksomhet som kommunen driver i tilknytning til slik eiendom og som går ut over eiendommens egentlige formål.
3.
Skatteplikten etter denne paragraf gjelder ikke så langt inntekten er fritatt etter Skatteloven § 2-38.
4.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd b og annet ledd a.

Ektefeller og barn m.v.

§ 2-10.  Ligning av ektefeller under ett
Ektefeller lignes under ett for begges formue og inntekt når ikke annet er bestemt i denne lov.

§ 2-11.  Særskilt ligning av ektefellers inntekt
1.
Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem kreve at inntekten lignes særskilt.
2.
Særskilt ligning gjennomføres også uten at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis det gir lavere eller samme samlede skatt som ligning under ett.
3.
Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon kreve å bli lignet for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon.

§ 2-12.  Ligning av ektefeller hver for seg
Ektefeller lignes hver for seg
a.
når ekteskapet er inngått etter 31. oktober i året før inntektsåret. Den ektefellen som har lavest alminnelig inntekt, kan likevel kreve å bli lignet under ett med den andre ektefellen hvis de har stiftet felles hjem før utløpet av inntektsåret,
b.
når de ved utløpet av inntektsåret var separert eller levde varig atskilt.

§ 2-13.  Fordeling av skatt mellom ektefeller
1.
Ektefeller som helt eller delvis er lignet under ett, jf. §§ 2-10 og 2-12 bokstav a andre punktum, skal ha skatt av
a.
alminnelig inntekt fordelt etter størrelsen av den alminnelige inntekt hver ektefelle har,
b.
personinntekt fordelt etter størrelsen av den personinntekt hver ektefelle har,
c.
formue fordelt etter størrelsen av den nettoformue hver ektefelle har.
2.
Endret skatt ved endring av ligning senere enn to år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet tilregnes den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

§ 2-14.  Ligning av barns formue og inntekt
1.
Når barn er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skal barnets inntekt og formue lignes med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen fordeling.
2.
Lever ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, lignes barnet sammen med den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt lignes hos den annen hvis sistnevnte har hatt omsorgen for barnet det meste av året.
3.
Særkullsbarns formue og inntekt lignes med en halvpart hos hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen.
4.
Barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, lignes likevel særskilt for sin arbeidsinntekt.
5.
Barn som lignes sammen med foreldre etter reglene i første ledd og som har fått engangserstatning for personskade i henhold til Skadeserstatningsloven kapittel 3, kan lignes særskilt for formue og avkastning av engangserstatningen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i foregående punktum.

§ 2-15.  Ligning etter dødsfall
1.
Ved dødsfall i inntektsåret lignes boet eller arving som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes samlede inntekt i dette året. Arving kan likevel kreve sin og avdødes inntekt lignet hver for seg.
2.
Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, skattlegges for boets formue og inntekt. Har dødsfallet funnet sted i inntektsåret, og den gjenlevende har overtatt boet uskiftet, gjelder §§ 2-10, 2-11 og 2-13 tilsvarende for avdødes og gjenlevende ektefelles inntekt og skatt.

§ 2-16.  Meldepliktige samboere
1.
Bestemmelsene i §§ 2-10 til 2-15 gjelder tilsvarende for samboere hvor den ene er pensjonist med meldeplikt i henhold til Folketrygdloven § 25-4 første ledd første punktum.
2.
Første ledd omfatter ikke tilfeller hvor samboerskapet er etablert og begge hadde folketrygdpensjon før 1. januar 1994.

Eierskifte

§ 2-20.  Fordeling av inntekt ved eierskifte
Når eiendom eller virksomhet skifter eier i inntektsåret, skattlegges hver av eierne for den inntekten som etter tidfestingsreglene faller i vedkommendes eiertid, jf. likevel § 2-15 om ligning etter dødsfall og § 10-41 om realisasjon av andel i deltakerlignet selskap m.v.

Fritak for og begrensninger i skatteplikt

§ 2-30.  Fritak for skatteplikt for visse personer og institusjoner
1.
Fritatt for skatteplikt er
a.
Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av inntektsåret
b.
staten - herunder statlig institusjon, innretning eller fond
c.
fylkeskommuner og kommuner, med de unntak som følger av § 2-5
d.
universitetene og offentlige skoler
e.
følgende banker m.v.:
1.
Norges Bank
2.
Den Norske Stats Husbank
3.
Statens lånekasse for utdanning
4.
Statens bankinvesteringsfond
5.
Innovasjon Norge
6.
Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland
f.
folketrygden og Folketrygdfondet
g.
følgende offentlige bedrifter:
1.
Petoro a.s.
2.
Andelslaget Biblioteksentralen
3.
Norsk Tipping A/S
4.
Stiftelsen Norsk Rikstoto
5.
Regionalt helseforetak og helseforetak
h.
følgende forsikringsselskaper:
1.
Gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap med plan stadfestet av Kongen
2.
Norsk Hussopp-forsikring Gjensidig
3.
Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag
4.
Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap, Assuranseforeningen Havfiske - Gjensidig samt gjensidige sjøforsikringsselskaper for så vidt og i den utstrekning virksomheten gjelder sjøforsikring med tilknytning til fiske
5.
UNI forsikring - Gjensidig skadeforsikringsselskap i den utstrekning virksomheten gjelder brann- og husdyrforsikring
i.
selveiende finansieringsforetak og samvirkeforetak av låntakere, unntatt
1.
sparebanker
2.
finansieringsforetak og samvirkeforetak av låntakere som driver virksomhet som har konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
3.
finansinstitusjoner og foretak som driver leasingvirksomhet
j.
Verdipapirsentralen
k.
følgende sikringsfond m.v.:
1.
Bankenes sikringsfond
2.
Verdipapirforetakenes sikringsfond
3.
Samvirkelagenes Garantifond A/L når vedtektene er godkjent av departementet
4.
Boligbyggelagenes sikringsfond
5.
Overføringsavtalens sikringsordning
l.
følgende pris- og markedsutjevningsfond m.v.:
1.
Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond
2.
sammenslutning av melkeprodusenter i prisregulerende øyemed (melkesentral)
m.
Stiftelsen borettslagenes sikringsfond
n.
fiskerhjem
o.
A/S Vinmonopolet.
2.
Utlending som oppholder seg i Norge for å studere, skal ikke svare skatt av formue i og inntekt fra utlandet.
3.
Departementet kan i forskrift helt eller delvis frita andre staters diplomater og konsulære tjenestemenn med familie og tjenere for plikt til å svare skatt.

§ 2-31.  Fritak for skatteplikt for visse anlegg, innretninger og virksomheter
1.
Det svares ikke skatt av
a.
det offentlige veivesen,
b.
kanal,
c.
naturvernområde og naturforekomst som er fredet etter Lov om naturvern,
d.
bureisningsbruk med tilhørende hus, innbo, redskap, besetning og beholdninger samt inntekt som bureiseren og familien vinner av, eller ved arbeid med disse. Dette gjelder for det år bureiseren bosetter seg på bruket eller fører opp nødvendige driftsbygninger, og de neste fire år.
2.
Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses som bureiser etter første ledd d.

§ 2-32.  Begrensning av skatteplikt for institusjon eller organisasjon som ikke har erverv til formål m.v.
1.
Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt.
2.
Driver institusjon eller organisasjon som omfattes av første ledd økonomisk virksomhet - herunder bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet til egen bruk - vil formue i og inntekt av den økonomiske virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70.000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140.000 kroner.
3.
For institusjon eller organisasjon som har skatteplikt etter annet ledd, skal gevinst ved realisasjon av driftsmiddel benyttet i den økonomiske virksomheten ikke regnes som inntekt med høyere beløp enn det som er kommet til fradrag i inntekten som avskrivninger.
4.
Selveiende institusjon som eier privat skole, er fritatt for skattlegging av skolevirksomheten dersom skolen mottar lovbestemt offentlig tilskudd. Institusjonen er likevel skattepliktig for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet utenom undervisning og forskning.
5.
Familiestiftelse og andre formuesmasser hvor avkastningen fortrinnsvis tilfaller medlemmer av en bestemt slekt, skattlegges for formue.

§ 2-33.  Begrensning av skatteplikt for visse bo m.v.
1.
Konkursbo og insolvent døds- og administrasjonsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets regning. Ved siden av boet kan skyldneren ilignes skatt av inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter boet. Skyldneren ilignes skatt av formue som skyldneren eller ektefellen eier ved utløpet av inntektsåret, og som ikke er inndratt i boet. Underholdsbidrag som boet betaler skyldneren, fradras i boets inntekt, men skattlegges hos skyldneren.
2.
Besitteren av Stamhuset Jarlsberg skattlegges som om vedkommende forpaktet eiendommen.

§ 2-34.  Begrensning av skatteplikt for utenlandsk eid skip under norsk drift
1.
Person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 første eller annet ledd eller 2-2 første eller annet ledd, skal ikke svare skatt av formue i og inntekt vunnet ved eie og drift av
a.
eget eller innleid skip i internasjonal fart, eller
b.
eget eller innleid bore- og entreprenørfartøy i internasjonal virksomhet.
2.
Første ledd gjelder ikke for tilfeller hvor Norge i skatteavtale er tillagt eksklusiv rett til å skattlegge formue og inntekt som nevnt i første ledd, eller virksomhet som er skattepliktig etter Petroleumsskatteloven.
3.
Første ledd gjelder for utenlandsk selskap med begrenset ansvar eller utenlandsk innretning bare når skattytere som har skatteplikt etter §§ 2-1 første eller annet ledd eller 2-2 første eller annet ledd (innenlandske skattytere)
a.
til sammen er direkte eller indirekte deltakere i selskapet eller innretningen med 34 prosent eller mindre, eller
 
b.
er skattepliktige for sine forholdsmessige andeler av selskapets eller innretningens overskudd etter § 2-4, jf. § 10-61.
4. Første og tredje ledd gjelder bare dersom skattyter
a.
godtgjør at vilkårene er oppfylt, og
b.
fremlegger de opplysningene som er nødvendige for å kunne ta standpunkt til anvendelse av bestemmelsen.
Herunder skal norske myndigheter
1.
ha tilgang på alle opplysninger vedrørende selskapets eller innretningens eierforhold, og
2.
i tilfelle et annet selskap er eier, kunne kreve fremlagt de opplysninger som er nødvendige for å klarlegge eierforholdene til alle selskaper i eierkjeden.

§ 2-35.  Begrensning av skatteplikt etter denne lov ved skatteplikt etter andre lover
1.
Det skal ikke svares skatt etter denne lov av inntekt som omfattes av lov om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v.
2.
For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen lov. Ved anvendelse av denne lov skal
 
a.
personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende på Svalbard likestilles med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehørende i utlandet. Foregående punktum gjelder likevel ikke § 2-38 og § 10-13.
 
b.
§ 2-3 tredje ledd gis tilsvarende anvendelse for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der, med untak for bunnbeløp etter bestemmelsens tredje punktum. Svalbard likestilles med stater innenfor EØS ved anvendelsen av § 2-3 tredje ledd. Det gis fradrag i skatt til fastlandet for skatt som godtgjøres å være betalt på gevinsten på Svalbard. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av foregående punktum.
 
c.
personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet ikke ilignes skatt av inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.

§ 2-36.  Fritak for enkelte skatter
(1)
Fritatt for skatt på formue er
a.
aksjeselskap og allmennaksjeselskap
b.
selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første ledd e og g
c.
verdipapirfond
d.
statsforetak etter Statsforetaksloven
(2)
Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er norske og utenlandske selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, jf. § 2-2 første ledd. Dette gjelder likevel ikke dødsbo.
(3)
Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er person som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd g, for så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat.
(4)
Fritatt for skatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt til staten er person som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd h, for så vidt gjelder inntekt ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy.
(5)
Fritatt for skatt på formue er forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Fritaket omfatter formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det fritatte skattebeløpet etter forrige punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
(6)
Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, jf. femte ledd, er fritatt for formuesskatt på aksjer i forskningsinstituttet. Fritaket er begrenset til et beløp som svarer til en beregnet formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket er betinget av at et beløp tilsvarende det fritatte skattebeløpet etter forrige punktum overføres fra stiftelsen til forskningsinstituttet og anvendes i instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
(7)
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i femte og sjette ledd.

§ 2-37.  Begrensning av skatteplikt for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning
1.
Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov om adgang for Kongen til inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v.
2.
Person som ikke er bosatt eller selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i Norge, kan fritas for skatteplikt for skip ved fart på havn i Norge eller mellom norske havner. Fritaket forutsetter at person som er bosatt eller selskap m.v. som er hjemmehørende i Norge, er fritatt for skattlegging av tilsvarende virksomhet i vedkommende stat. Dersom vilkåret om gjensidighet ikke er oppfylt, kan departementet i forskrift bestemme at utenlandske personer, selskaper og innretninger skal svare skatt av formue i og/eller inntekt av virksomhet som nevnt. Tilsvarende gjelder for fly som trafikkerer norske lufthavner.
3.
Etter begjæring av vedkommende kommune kan departementet inngå avtale med annen stat om fordeling av beskatningen når en skattyter driver virksomhet som medfører skatteplikt for inntekt både her i riket og i utlandet.
4.
Innehar person eller selskap m.v. som er skattepliktig etter § 2-1 første ledd eller § 2-2 første ledd, minst 95 prosent av aksjekapitalen i utenlandsk selskap som eier fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet, og dobbeltbeskatning ikke er forebygd i skatteavtale, kan departementet samtykke i at skattyteren anses som eier av vedkommende eiendom eller anlegg med tilbehør og som deltaker i tilknyttet næringsdrift med så stor del som svarer til skattyterens andel av aksjekapitalen. Det samme gjelder når inntil ti slike skattytere til sammen innehar minst 95 prosent av aksjekapitalen i selskap som omhandlet i første punktum, og aksjene er ervervet i anledning av et interessefellesskap i vedkommende stat.

§ 2-38.  Skattefritak for visse selskaper m.v. for inntekt på aksjer og andre eierandeler
1.
Følgende skattytere er fritatt for skatteplikt av inntekt og har ikke fradragsrett for tap etter bestemmelsene i denne paragraf:
a.
selskap m.v. som nevnt i § 2-2 første ledd a til d,
b.
aksjefond,
c.
interkommunalt selskap,
d.
selskap m.v. som er heleid av staten,
e.
forening,
f.
stiftelse,
g.
kommune og fylkeskommune,
h.
konkurs- og administrasjonsbo etter debitor som omfattes av dette ledd,
i.
utenlandske selskaper m.v. som tilsvarer selskaper m.v. som omfattes av dette ledd.
2.
Inntekter og tap som omfattes av første ledd er:
a.
gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap m.v. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende utenlandsk selskap m.v., samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel,
b.
gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap.
c.

gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap.

 
d.
gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i dette ledd a som underliggende objekt.
e.
gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap, dersom selskapets verdier av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, til sammen overstiger 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. på realisasjonstidspunktet.
3.
Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd:
a.
inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland, jf. § 10-63, og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, og finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt,
b.
gevinst på eierandel i selskap m.v. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyteren ikke sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst 10 prosent av kapitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet m.v.,
c.
tap på eierandel i selskap m.v. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyteren og hans nærstående til sammen ikke på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet har eid 10 prosent eller mer av kapitalen eller hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet m.v.,
d.
utbytte på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS, dersom skattyteren ikke sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet eier minst 10 prosent av kapitalen og har minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv.
 
e.
gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap, dersom selskapets verdier av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, til sammen overstiger 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. på realisasjonstidspunktet.
4.
Som nærstående etter tredje ledd c regnes:
a.
selskap m.v. som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i,
b.
person eller selskap m.v. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren,
c.
selskap m.v. som nærstående etter b har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i,
d
nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap m.v. som disse har betydelig eierinteresse i, og
e.
selskap m.v. som nærstående etter d har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i.
Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 prosent av kapitalen eller innehavelse av minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet m.v.
5.
Første ledd fritar for skatteplikt etter § 10-13 bare dersom skattyter er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.
6.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i tredje og fjerde ledd.
INNHOLD
Kapittelinndeling
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang
Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang
Ektefeller og barn m.v.
Eierskifte
Fritak for og begrensninger i skatteplikt
Kapittel 3. Skattested
Kapittel 4. Formue
Fellesregler for formue
Særlige verdsettelsesregler
Skattefri formue
Fordeling av gjeldsfradrag
Deltakerlignede selskaper
Forskjellige bestemmelser
Kapittel 5. Alminnelig inntekt - bruttoinntekter
Fellesregler for inntekt
Arbeidsinntekt
Kapitalinntekt
Virksomhetsinntekt
Pensjon, periodiske ytelser m.v.
Tilfeldig inntekt
Bestemmelser med tilknytning til flere inntektstyper
Kapittel 6. Alminnelig inntekt - fradrag
Fellesregler for fradrag
Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt
Minstefradrag
Særlige bestemmelser om fradrag
Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper
Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
Særfradrag i alminnelig inntekt
Fordeling og begrensning av fradrag
Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig
Skattefri fordel ved bruk av egen bolig eller fritidsbolig
Forskjellige bestemmelser
Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer
Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer
Skipsaksjeselskaper og skipsallmenn-aksjeselskaper
Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon m.v.
Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak
Skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v.
Skattlegging av utbytte
Aksjonærbidrag (Opphevet)
Gevinstbeskatning av aksjer m.v.
Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.
Samvirkeforetak
Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattland
Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved utflytting
Fullmaktshjemmel
Kapittel 11. Omdanning
Fusjon og fisjon av selskaper
Annen omdanning
Kapittel 12. Personinntekt
Fellesregler for personinntekt
Beregnet personinntekt
Fullmaktshjemmel
Kapittel 13. Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefellesskap
Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting
Særregler om tidfesting
Fellesregler for avskrivning
Saldoavskrivning
Annen avskrivning
Driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde
Betinget skattefritak
Inntektsutjevning, gjennomsnittsligning
Generelle skatteposisjoner og skattemotiverte transaksjoner
Kapittel 15. Skattesatser
Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon
Fradrag i skatt ved visse spareformer
Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat
Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte m.v. fra utenlandsk datterselskap
Fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling
Refusjon av toppskatt og trygdeavgift
Kapittel 17. Skattebegrensning
Begrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Begrensning til 80 prosent av alminnelig inntekt
Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak
Kapittel 19. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover