Afp-statstilskott
Alternativ behandlingsloven
Arbeidstakeroppfinnelser
Arveavgiftsloven
Auksjonsloven
Avhendingslova
Barneombudsloven
Barnetrygdloven
Bilansvarslova
Bioteknologiloven
Brukthandellova
Bustadoppføringslova
Dekningsloven
Dyrehelsepersonelloven
Dyrevernlova
E-handelsloven
Eierseksjonsloven
Eigedomsskattelova
Enhetsregisterloven
Europeiske samarb,utvalg
Fjellova
Flaggingsloven
Folkeregisterloven
Forbrukerkjøpsloven
Forsvunne personer
Friluftslivsloven
Fritids- og småbåloven
Frivillighetsregister
Gjeldsbrevlova
Gjeldsordningsloven
Godtroervervloven
Helligdagsloven
Hendelege eigedomshøve
Hevdlova
Hittegodsloven
Håndverkerloven
Innsamlingsregisterloven
Interkommunale selskaper
Kjønnslemlestelsesloven
Kjøpsloven
Kommunehelseloven
Kommuneloven
Konfliktrådsloven
Konkursloven
Kontantstøtteloven
Kosmetikklova
Kredittkjøpsloven
Kristendomsundervisning
Legemiddelloven
Ligningsloven
Likestillingsloven
Lønnsgarantiloven
Lønnsnemndloven
Lønnspliktloven
Markedsføringsloven
Matloven
Matrikkellova
Medisinsk utstyrloven
Menneskerettsloven
Merverdiavgiftsloven
Mesterbrevloven
Motorferdselloven
MVA-kompensasjon
Naturskadeloven
Naturskadeforsikringsloven
Naturvernloven
Navneloven
Notarius publicus
Obligatorisk tjenestepensjon
Offentlig anskaffelseloven
Offentlighetsloven
Opplæringslova
Oreigningslova
Pakkereiseloven
Panteloven
Partnerskaploven
Pasientrettighetsloven
Pasientskadeloven
Pensjonskasseloven
Personopplysningsloven
Plan- og bygningsloven
Politiloven
Privatskolelova
Produktansvarsloven
Produktkontrolloven
Prokuraloven
Psykisk helsevernloven
Regnskapsloven
Rettsgebyrloven
Rettshjelploven
Revisorloven
Sameigelova
Sameloven
Samordningsloven
Selskapsloven
Sikkerhetsloven
SIS-loven
Sivilforsvarsloven
Skadeserstatningsloven
Skattebetalingsloven
Skatteloven
Skifteloven
Smittevernloven
Sosialtjenesteloven
Spesialisthelsetjenestelov
Stadnamnlova
Stiftelsesloven
Straffeloven
Straffeloven 2005
Straffeprosessloven
Strafferegisterloven
Straffegjennomføringslov
Strålevernloven
Studentsamskipnadloven
Sykepleierpensjonsloven
Tannhelsetjenesteloven
Tidspartloven
Tinglysingsloven
Tjenestemannsloven
Tjenestetvistloven
Tobakksskadeloven
Tomtefestelova
Trudomssamfunnslova
Trygderettsankeloven
Tvangsfullbyrdelsesloven
Tvisteloven
Uhenta ting
Umyndiggjørelsesloven
Universitet og høgskolelov
Utdanningsstøtteloven
Utlendingsloven
Valgloven
Vegtrafikkloven
Vergemålsloven
Voksenopplæringsloven
Voldsoffererstatningsloven
Yrkesskadeforsikringslov
Yrkesskadetrygdloven
Åndsverkloven

Skatteloven

Kapittel 5. Alminnelig inntekt - bruttoinntekter

Fellesregler for inntekt

§ 5-1.  Hovedregel om inntekt
1.
Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente.
2.
Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5-30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum.
3.
Som skattepliktig inntekt anses underkurs som långiver godtgjør låntaker ved førtidig innfrielse av fastrentelån.

§ 5-2.  Uttak
1.

Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring - herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap - av formuesgjenstand, vare eller tjeneste. Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen. Skatteplikten gjelder ikke ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet når gavemottakeren plikter å svare arveavgift etter lov om avgift på arv og visse gaver og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi, jf. kapittel 9.

2.
Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave hvor mottaker trer inn i givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen etter reglene i § 10-33 eller § 10-46.
3.
Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave i form av en vare eller tjeneste som inngår i bedriftens virksomhet og som er gitt til en frivillig organisasjon i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia og som er gitt i perioden 26. desember 2004 til 31. desember 2005.
4.
Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave i form av en vare eller tjeneste som inngår i bedriftens virksomhet, og som er gitt til en frivillig organisasjon i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Asia, og som er gitt i perioden 8. oktober 2005 til 31. desember 2005.

§ 5-3.  Verdsettelse av inntektsposter
Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi.

Arbeidsinntekt

§ 5-10.  Fordel vunnet ved arbeid
Fordel vunnet ved arbeid omfatter blant annet:
a.
lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, drikkepenger, provisjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes av §§ 5-11 til 5-14,
b.
godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende,
c.
ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder
1.
dagpenger under arbeidsløshet etter Folketrygdloven kapittel 4
2.
sykepenger etter Folketrygdloven kapittel 8 og stønad etter kapittel 9
3. foreldrepenger etter Folketrygdloven kapittel 14
4. dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring, se likevel unntak i § 5-15 første ledd j nr. 4,
d. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver, se likevel unntak i § 5-15 første ledd a nr. 1 og 2,
e. erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. Arbeidsmiljøloven § 15-11 og § 15-14, så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

§ 5-11.  Utgiftsgodtgjørelse
1.
Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid.
2.
Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig så langt den
a.
gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller
b.
dekker private kostnader, selv om kostnadene er fradragsberettigede.
3.
Departementet kan gi forskrift til utfylling av første ledd og om i hvilken utstrekning reglene om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser skal gis tilsvarende anvendelse ved ligningen, jf. Skattebetalingsloven § 5 nr. 1 bokstav c.

§ 5-12.  Naturalytelse
(1)
Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.
(2)
Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5-3 med mindre annet er særskilt bestemt.
(3)
Ved helt eller delvis fri kost og losji settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter Skattebetalingsloven § 6 nr. 2.
(4)
Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes til differansen mellom en normrentesats og lånets faktiske rentesats. Departementet fastsetter normrentesats til bruk ved beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. Fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når lånet - når det blir gitt - ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
(5)
Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum.
(6)
Fordel ved arbeidsgivers premiebetaling til kollektiv livrente fastsettes til det enkelte medlems andel av den årlige premien til ordningen. Fordel etter første punktum regnes ikke som inntekt når det gis fradrag for premiebetalingen etter § 6-45.
(7)
Departementet gir forskrift om verdsettelsen av fordelen ved fri eller rimelig bolig på tjenestested i utlandet og utfyllende regler om avgrensning av skatteplikten.

§ 5-13.  Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil
1.
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader.
2.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring og for el-biler.

§ 5-14.  Særlig om aksjer og opsjoner m.v. i arbeidsforhold
1.
For fordel ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs gjelder:
a.
Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1.500 kroner pr. inntektsår.
b.
Bokstav a gjelder tilsvarende hvor ansatt i datterselskap erverver aksje til underkurs i morselskap. Som morselskap anses selskap som eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, og som har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen.
c.
Skattefritak etter dette ledd forutsetter at alle ansatte etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp. Det kan likevel kreves en viss minstetid for ansettelsesforholdet eller at aksjer i rimelig utstrekning fordeles etter ansiennitet.
d.
Departementet kan fastsette regler om verdsettelse av aksjer etter dette ledd.
2.
Første ledd gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.
3. For fordel ved opsjon m.v. i arbeidsforhold gjelder:
  a. Fordel ved innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Fordelen fastsettes slik:
    1. Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket skattyters kostpris for retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen.
    2. Ved salg av retten settes fordelen til differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.
  b. Departementet gir forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige inntekt etter bokstav a.
  c. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av skattlegging etter dette ledd.

§ 5-15.  Skattefri arbeidsinntekt
1.
Som inntekt regnes ikke
a.
følgende sluttvederlag i tjenesteforhold:
1.
sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Når sluttvederlag utbetales i forbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil 950 kroner pr. måned. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for arbeidstakere født i 1947 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement
2.
tilleggssluttvederlag etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne med inntil 50 prosent av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på som sluttvederlag etter nr. 1,
b.
tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak etter forskrift gitt med hjemmel i Lov om arbeidsmarkedstjenester § 13
c.
lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjemmel i Lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m.v.,
d.
godtgjørelse til dekning av økte levekostnader som utbetales til norsk tjenestemann i utlandet. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes å være godtgjørelse til dekning av kostnader som nevnt,
e.
følgende ytelser til sjøfolk m.v.:
1.
inntekt om bord på skip i form av
   
tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil 16 500 kroner per år. For arbeidstakere som bare har vært ansatt i deler av inntektsåret, reduseres det skattefrie beløpet forholdsmessig basert på antall dager vedkommende ikke har vært ansatt om bord.
   
verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt på over 600.000 kroner
ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
2.
ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 vedrørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945,
f.
følgende ytelser til militære mannskaper og sivile tjenestepliktige:
1.
dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse, utdanningsbonus av samme størrelse og forsørgertillegg m.v. til utskrevne korporaler, menige og befalsskoleelever i Forsvaret samt lagførere og mannskap i Sivilforsvaret etter offentlig regulativ
2.
dagpenger, underhold, forsørgertillegg m.v. for sivile tjenestepliktige etter Lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner § 18,
g.
ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter § 8 tredje ledd tredje punktum for låntaker som er bosatt og utøver et yrke i Finnmark eller visse deler av Troms, og for låntaker som utøver legeyrket i utvalgt kommune. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for ettergivelse av utdanningslån i medhold av Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter § 8 tredje ledd fjerde punktum for låntaker som er bosatt og utøver et yrke i seks kommuner i Indre Namdal. Departementet gir forskrift om gjennomføringen, herunder hvilke studier som skal omfattes av ordningen,
h.
følgende erstatninger i og utenfor tjenesteforhold:
1.
menerstatning etter Lov om skadeserstatning § 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter samme lov §§ 3-5 og 3-6
2.
menerstatning ved yrkesskade etter Folketrygdloven § 13-17,
i.
arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt etter forskrift gitt med hjemmel i Ligningsloven § 6-16 a, jf. § 6-2,
j
Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold:
1.
kunstnerlønn bevilget av Stortinget
2.
kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune
3.
vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt gjennom universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende
4.
dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag
5.
bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker
6.
verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget
7.
verdi av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet til eget behov,
k.
fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i konfliktråd, jf. Lov om megling i konfliktråd § 13.
l.
fordel ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger.
m.
utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere.
n.
fordel ved statsministerens privatbruk av statens statsministerbolig. Fritaket gjelder bare så lenge statsministeren med sin husstand disponerer egen, privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig utleieinntekt av denne etter § 7-2 første ledd. Er fritaksvilkårene ikke oppfylt, fastsetter Skattedirektoratet verdien av privatbruken.
2.
Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser. Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn. Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er skattefri etter nærmere regler gitt av departementet.

Kapitalinntekt

§ 5-20.  Fordel vunnet ved kapital
1.
Fordel vunnet ved kapital omfatter blant annet avkastning utenfor virksomhet av
a.
fast eiendom og løsøre
b.
finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og verdipapirer m.v.)
c.
immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patentrettigheter m.v.)
d.
rettigheter i kapital som nevnt under a til c.
2.
Som fordel vunnet ved kapital regnes
a
årlig avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) med garantert avkastning, for forsikringstakeren,
b
avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) med investeringsvalg uten garantert avkastning.
Departementet kan gi forskrift om beregning av avkastning. Dette ledd gjelder livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området.
3.
Som skattepliktig inntekt anses vederlagsfri bruk av andres eiendeler.

§ 5-21.  Skattefri kapitalinntekt
1.
Forbruksgjenstander som klær, innbo, personbiler, lystbåter o.l., regnes ikke som inntektsgivende når de brukes av eieren eller eierens familie.
2.
Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) regnes ikke som inntekt, unntatt
a.
ved utbetaling fra forsikringsselskap hjemmehørende i en stat utenfor EØS-området, eller
b.
hvor forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for ansatt, medeier, aksjonær eller disses nærmeste familie, jf. § 10-11 annet ledd, i den utstrekning disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt premie.
c.
hvor skattlegging skjer ved utbetaling etter § 5-20 annet ledd.
3.
Departementet kan bestemme at avkastning på innskuddskonti med små beløp ikke skal regnes som inntekt, og kan fastsette hvilke beløp og hvor mange konti som fritaket skal omfatte.
4.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i annet ledd bokstav a.

§ 5-22.  Skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv.
1.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1, tilsvarende utenlandsk selskap, samt til deltakerlignet selskap, jf. § 10-40. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank. Skatteplikten etter denne paragraf kommer i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter, jf. § 5-20.
2.
Renteinntekter etter første ledd er skattepliktige for mottaker. Skattepliktig inntekt settes til faktisk påløpte renter som reduseres med mottakerens skattesats for alminnelig inntekt før det gjøres fradrag for skjerming.
3.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder fastsette nærmere regler om beregning av skjerming og skattepliktig renteinntekt.

Virksomhetsinntekt

§ 5-30.  Fordel vunnet ved virksomhet
1.
Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten.
2.
Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9.
3.
Inntekt vunnet ved virksomhet omfatter også ytelser som nevnt i § 5-10 c som erstatter virksomhetsinntekt.
4.
Som inntekt vunnet ved virksomhet regnes også midler overført fra premiefond i medhold av Lov om Foretakspensjon §§ 10-4 og 15-3 tredje ledd siste punktum og midler overført fra innskuddsfond i medhold av Innskuddspensjonsloven §§ 9-4 og 13-3 annet ledd. Tilsvarende gjelder for midler overført fra premiefond i en kommunal pensjonsordning i medhold av Forsikringsloven § 10-12.

§ 5-31.  Skattefri virksomhetsinntekt
Som inntekt regnes ikke
a.
tilskudd som gis til investering i distriktene etter forskrift gitt av Kongen, jf. likevel § 14-44 første ledd siste punktum,
b.
bidrag fra næringsorganisasjon hvor den næringsdrivende er medlem.
c.
skattefradrag etter § 16-40.

Pensjon, periodiske ytelser m.v.

§ 5-40.  Pensjon m.v.
1.
Skatteplikten etter § 5-1 omfatter etterlønn ved arbeidstakers død og etterpensjon ved pensjonists død, i den utstrekning beløpet overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt dødsfallet inntraff.
2.
Som skattepliktig inntekt anses engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser fra pensjonsordning, føderåd og livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold.
3.
Bestemmelsen i annet ledd og § 5-41 gjelder tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i arbeidsforhold enn pensjonsforsikring og for individuelle pensjonsavtaler eller fripoliser utgått fra slike avtaler.
4.
Dersom utbetaling fra individuell pensjonsavtale eller fripolise utgått fra slik avtale, eller utbetaling fra innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12-2, skal beløpet skattlegges med en skattesats som Stortinget fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.

§ 5-41.  Livrente
1.
For livrente som er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er skatteplikten etter § 5-1 begrenset til den del av livrenten som anses å gå ut over tilbakebetalingen av premie for forsikringen. Det gjelder under forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien ved ligningen. Departementet kan gi forskrift om størrelsen av den skattepliktige delen, om vilkår for begrensning av skatteplikten og om hel eller delvis skatteplikt ved brudd på vilkår.
2.
Departementet kan gi forskrift om beskatning av utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler hvor sparebeløpet eller premien er innbetalt før 12. mai 2006 og kollektive livrenter hvor premien er innbetalt før 1. januar 2007.

§ 5-42.  Understøttelser og trygdeytelser m.v.
Som skattepliktig inntekt anses
a.
regelmessig personlig understøttelse etter lov eller avtale,
b.
stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder rehabiliteringspenger etter Folketrygdloven kapittel 10, attføringspenger etter Folketrygdloven kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter Folketrygdloven kapittel 12 og overgangsstønad etter Folketrygdloven §§ 15-7, 16-7 og 17-6.
c.
utdeling fra legat, understøttelsesforening o.l.,
d.
bidrag som etter Konkursloven § 106 ytes konkursskyldner eller konkursskyldners familie under bobehandlingen.
e.
introduksjonsstønad beregnet etter Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3 og kvalifiseringsstønad etter Sosialtjenesteloven.

§ 5-43.  Skattefrie pensjoner, understøttelser og trygdeytelser m.v.
1.
Som inntekt regnes ikke
a.
barnetrygd etter Lov om barnetrygd,
b.
kontantstøtte etter Kontantstøtteloven,
c.
bidrag til livsopphold etter Lov om sosiale tjenester m.v.,
d.
følgende ytelser etter Folketrygdloven:
1.
stønad ved helsetjenester etter kapittel 5
2.
grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6
3.
gravferdsstønad etter § 7-2
4.
stønad etter § 10-5, jf. § 10-7
5.
attføringsstønad etter § 11-8
6.
engangsstønad ved fødsel eller adopsjon etter § 14-17
7.
stønad til barnetilsyn etter §§ 15-11, 17-9 og 17-10
8.
utdanningsstønad m.v. etter §§ 15-12, 15-13, 16-9, 17-9 og 17-10,
e.
tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag etter henholdsvis
1.
§§ 6 og 7 i Lov om krigspensjonering for militærpersoner
2.
§§ 12 og 13 i Lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner,
f.
husleiestøtte etter § 23 i Lov om Den Norske Stats Husbank og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold,
g.
følgende ytelser ved ikke-økonomisk skade:
1.
invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for fiskarar, Lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v. og Lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf. §§ 53 og 54 i Lov om yrkesskadetrygd
2.
invaliderenter etter Lov om ulykkestrygd for militærpersoner, jf. Lov av 9. juni 1961 om endring i Lov om yrkesskadetrygd del II
3.
invalidepensjon etter Lov om krigspensjonering for militærpersoner og Lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering pr. 1. juli 1962, jf. Lov av 18. desember 1964 nr. 13 del B
4.
invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2
5.
25 prosent årlig uførepensjon etter Lov om yrkesskadetrygd.
h.
Barnebidrag og særtilskudd etter Barneloven kapittel 8, oppfostringsbidrag etter Barnevernloven og bidragsforskudd etter Forskotteringsloven.
2.
Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt etter første ledd d eller g med ytelse som nevnt i Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen.
3.
Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra skatteplikt for premiefritak i tilknytning til pensjonsforsikring og om skattlegging av premie som tilbakeføres til forsikringstaker.

Tilfeldig inntekt

§ 5-50.  Tilfeldig inntekt
1.
Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10.000 kroner, og tilfeldig gevinst ved funn av malm og mineraler m.v.
2
Som inntekt regnes ikke, uansett om utbetaling skjer samlet eller oppdelt over en periode, gevinst fra
a.
Norsk Tipping AS,
b
totalisatorspill som omfattes av totalisatorspill-loven,
c
utlodning som omfattes av Lotteriloven,
d
pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de spill eller lotterier som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
  e. offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier. Departementet kan gi forskrift for å utfylle forrige punktum, og kan i tvilstilfelle vedta at et tiltak skal anses som arrangert av massemedier.
3. Som inntekt regnes ikke formuesforøkelse ved arv eller gave.

Bestemmelser med tilknytning til flere inntektstyper

§ 5-60.  Tilbakebetaling av skatt etter avregning
Som inntekt regnes ikke rente ved tilbakebetaling av skatt etter avregning. Forrige punktum omfatter ikke rentegodtgjørelse ved for mye innbetalt skatt etter Petroleumsskatteloven § 7 nr. 5.
INNHOLD
Kapittelinndeling
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang
Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang
Ektefeller og barn m.v.
Eierskifte
Fritak for og begrensninger i skatteplikt
Kapittel 3. Skattested
Kapittel 4. Formue
Fellesregler for formue
Særlige verdsettelsesregler
Skattefri formue
Fordeling av gjeldsfradrag
Deltakerlignede selskaper
Forskjellige bestemmelser
Kapittel 5. Alminnelig inntekt - bruttoinntekter
Fellesregler for inntekt
Arbeidsinntekt
Kapitalinntekt
Virksomhetsinntekt
Pensjon, periodiske ytelser m.v.
Tilfeldig inntekt
Bestemmelser med tilknytning til flere inntektstyper
Kapittel 6. Alminnelig inntekt - fradrag
Fellesregler for fradrag
Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt
Minstefradrag
Særlige bestemmelser om fradrag
Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper
Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
Særfradrag i alminnelig inntekt
Fordeling og begrensning av fradrag
Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig
Skattefri fordel ved bruk av egen bolig eller fritidsbolig
Forskjellige bestemmelser
Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer
Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer
Skipsaksjeselskaper og skipsallmenn-aksjeselskaper
Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon m.v.
Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak
Skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v.
Skattlegging av utbytte
Aksjonærbidrag (Opphevet)
Gevinstbeskatning av aksjer m.v.
Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.
Samvirkeforetak
Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattland
Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved utflytting
Fullmaktshjemmel
Kapittel 11. Omdanning
Fusjon og fisjon av selskaper
Annen omdanning
Kapittel 12. Personinntekt
Fellesregler for personinntekt
Beregnet personinntekt
Fullmaktshjemmel
Kapittel 13. Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefellesskap
Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting
Særregler om tidfesting
Fellesregler for avskrivning
Saldoavskrivning
Annen avskrivning
Driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde
Betinget skattefritak
Inntektsutjevning, gjennomsnittsligning
Generelle skatteposisjoner og skattemotiverte transaksjoner
Kapittel 15. Skattesatser
Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon
Fradrag i skatt ved visse spareformer
Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat
Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte m.v. fra utenlandsk datterselskap
Fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling
Refusjon av toppskatt og trygdeavgift
Kapittel 17. Skattebegrensning
Begrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Begrensning til 80 prosent av alminnelig inntekt
Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak
Kapittel 19. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover