Afp-statstilskott
Alternativ behandlingsloven
Arbeidstakeroppfinnelser
Arveavgiftsloven
Auksjonsloven
Avhendingslova
Barneombudsloven
Barnetrygdloven
Bilansvarslova
Bioteknologiloven
Brukthandellova
Bustadoppføringslova
Dekningsloven
Dyrehelsepersonelloven
Dyrevernlova
E-handelsloven
Eierseksjonsloven
Eigedomsskattelova
Enhetsregisterloven
Europeiske samarb,utvalg
Fjellova
Flaggingsloven
Folkeregisterloven
Forbrukerkjøpsloven
Forsvunne personer
Friluftslivsloven
Fritids- og småbåloven
Frivillighetsregister
Gjeldsbrevlova
Gjeldsordningsloven
Godtroervervloven
Helligdagsloven
Hendelege eigedomshøve
Hevdlova
Hittegodsloven
Håndverkerloven
Innsamlingsregisterloven
Interkommunale selskaper
Kjønnslemlestelsesloven
Kjøpsloven
Kommunehelseloven
Kommuneloven
Konfliktrådsloven
Konkursloven
Kontantstøtteloven
Kosmetikklova
Kredittkjøpsloven
Kristendomsundervisning
Legemiddelloven
Ligningsloven
Likestillingsloven
Lønnsgarantiloven
Lønnsnemndloven
Lønnspliktloven
Markedsføringsloven
Matloven
Matrikkellova
Medisinsk utstyrloven
Menneskerettsloven
Merverdiavgiftsloven
Mesterbrevloven
Motorferdselloven
MVA-kompensasjon
Naturskadeloven
Naturskadeforsikringsloven
Naturvernloven
Navneloven
Notarius publicus
Obligatorisk tjenestepensjon
Offentlig anskaffelseloven
Offentlighetsloven
Opplæringslova
Oreigningslova
Pakkereiseloven
Panteloven
Partnerskaploven
Pasientrettighetsloven
Pasientskadeloven
Pensjonskasseloven
Personopplysningsloven
Plan- og bygningsloven
Politiloven
Privatskolelova
Produktansvarsloven
Produktkontrolloven
Prokuraloven
Psykisk helsevernloven
Regnskapsloven
Rettsgebyrloven
Rettshjelploven
Revisorloven
Sameigelova
Sameloven
Samordningsloven
Selskapsloven
Sikkerhetsloven
SIS-loven
Sivilforsvarsloven
Skadeserstatningsloven
Skattebetalingsloven
Skatteloven
Skifteloven
Smittevernloven
Sosialtjenesteloven
Spesialisthelsetjenestelov
Stadnamnlova
Stiftelsesloven
Straffeloven
Straffeloven 2005
Straffeprosessloven
Strafferegisterloven
Straffegjennomføringslov
Strålevernloven
Studentsamskipnadloven
Sykepleierpensjonsloven
Tannhelsetjenesteloven
Tidspartloven
Tinglysingsloven
Tjenestemannsloven
Tjenestetvistloven
Tobakksskadeloven
Tomtefestelova
Trudomssamfunnslova
Trygderettsankeloven
Tvangsfullbyrdelsesloven
Tvisteloven
Uhenta ting
Umyndiggjørelsesloven
Universitet og høgskolelov
Utdanningsstøtteloven
Utlendingsloven
Valgloven
Vegtrafikkloven
Vergemålsloven
Voksenopplæringsloven
Voldsoffererstatningsloven
Yrkesskadeforsikringslov
Yrkesskadetrygdloven
Åndsverkloven

Skatteloven

Kapittel 6. Alminnelig inntekt - fradrag

Fellesregler for fradrag

§ 6-1.  Hovedregel om fradrag
1.
Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Bestemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6-10 til 6-32.
2.
Det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold.

§ 6-2.  Tap
1.
Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9.
2.
Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

§ 6-3.  Underskudd
1.
Når fradragsberettigede kostnader overstiger inntekter fra samme inntektskilde, gis det fradrag for underskuddet i inntekt fra andre inntektskilder.
2.
Fradrag etter første ledd gis i den kommunen hvor underskuddet er oppstått. Dersom fradraget overstiger inntektene i kommunen, kan fradraget gis i andre kommuner etter § 6-90 første ledd b.
3.
Dersom den ene ektefellens fradragsberettigede kostnader overstiger inntekten, overføres det udekkede beløpet til fradrag i den andre ektefellens inntekt.
4.
Udekket underskudd ved årets ligning kan fremføres til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-81 til 6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring.
5.
Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende kostnad eller tilsvarende tap ikke for noen del til fradrag ved ligning av inntekt her i landet.

Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt

§ 6-10.  Avskrivning
1.
Det gis fradrag for avskrivning for verdiforringelse ved slit eller elde på betydelige driftsmidler, jf. §§ 14-30 flg.
2.
Det gis fradrag for avskrivning av forretningsverdi som er ervervet ved
a.
kjøp av virksomhet, eller
b.
overtakelse av virksomhet ved arv eller gave når det er betalt arveavgift av verdien.
3.
Fradrag for avskrivning av annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi gis bare hvis verdifallet er åpenbart. Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbegrenset rettighet kan avskrivninger likevel kreves i samsvar med § 14-50.
4.
For livsforsikringsselskaper, private tjenestepensjonskasser eller kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser skal det ved avskrivning etter første ledd tas hensyn til regnskapsmessige verdiendringer som gjelder selskapenes eller kassenes faste eiendom som er inntekts- eller fradragsført etter § 14-4 tredje ledd.

§ 6-11.  Vedlikehold og forsikring av hus, skip og annet driftsmiddel
Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold og forsikring av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt og annet driftsmiddel. Det gis ikke fradrag ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7.

§ 6-12.  Bilhold
1.
Fradrag for kostnad ved bilhold reduseres med det beløp som faller på bruk av bilen til privatkjøring. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-13.
2.
Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et tillegg for verdiforringelse beregnet ut fra 17 prosent årlige saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny.
3.
Departementet kan gi forskrift om beregningen etter annet ledd.

§ 6-13.Opphold utenfor hjemmet
1.

Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet. Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader, kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitimerer arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6-44.

2.
I virksomhet skal fradrag for kostutgifter som påføres ved yrkesreise med overnatting ikke reduseres med kostbesparelsen i hjemmet.
3.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder gi regler om fradrag for merutgifter for personer med hjem i EØS-området.

§ 6-14.  Elektronisk kommunikasjonskostnad
Fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon reduseres med det beløp som faller på privatbruken. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-12 femte ledd. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 6-15.  Skatt og avgift på fast eiendom, virksomhet eller yrke m.v.
Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. Det gis ikke fradrag ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7.

§ 6-16.  Arveavgift
Når krav på en fordel er ervervet ved arv eller gave og fordelen regnes som inntekt, gis fradrag for arveavgift som er betalt av fordelen.

§ 6-17.  Utnyttelse av naturforekomst
Ved fastsettelse av fradrag for kostnad ved utnyttelse av naturforekomst tas det hensyn til forårsaket jordskade. Kan det antas at forekomsten har bevirket en økning av eiendommens kostpris ved ervervet, gis det forholdsmessig fradrag i inntekten.

§ 6-18.  Foreningskontingenter
Fradrag gis ikke for foreningskontingent utenom de tilfellene som omfattes av § 6-19 og § 6-20.

§ 6-19.  Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner
1.
Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening. Fradraget kan ikke settes høyere enn til to promille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.
2.
Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 3.150 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.
3.
Samlet fradrag etter første og annet ledd kan ikke overstige to promille av samlet utbetalt lønn.
4.
Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.

§ 6-20.  Fagforeningskontingent
1.
Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.
2.
Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.
3.
Kontingent til arbeidstakerorganisasjon opprettet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket når organisasjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til annen organisasjon som er opprettet etter det nevnte tidspunkt, kan føres til fradrag.
4.
Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 3.150 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.
5.
Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd forsikringspremie, kommer også denne delen av kontingenten til fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde ledd i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.
6.
Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.

§ 6-21.  Representasjon
Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om hvordan kostnad ved representasjon skal avgrenses i forhold til kostnad som kan føres til fradrag i inntekt.

§ 6-22.  Bestikkelse m.v.
Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd, og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge.

§ 6-23.  Utbyttekompensasjon
Det gis ikke fradrag for utbyttekompensasjon som nevnt i § 10-11 tredje ledd.

§ 6-24.  Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinntekt mv.
1.
Det gis fradrag for kostnad som pådras for å erverve inntekt som er fritatt for skatteplikt etter § 2-38.
2.
Det gis likevel ikke fradrag for ervervs- og realisasjonskostnader.

§ 6-25.  Kostnader til forskning og utvikling
Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.

Minstefradrag

§ 6-30.  Hva minstefradraget omfatter
1.
Fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt og annen inntekt som omfattes av § 6-31, gis som minstefradrag med mindre skattyteren har hatt større faktiske kostnader. Minstefradraget omfatter likevel ikke fradrag etter §§ 6-13 og 6-20.
2.
For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsikringspremie m.v. etter § 6-47 e til g. Det samme gjelder fradragsberettiget forsikringspremie som inngår i ikke fradragsberettiget fagforeningskontingent.

§ 6-31.  Hvilke inntekter det gis minstefradrag i
1.
Minstefradrag gis i skattepliktig
a.
arbeidsinntekt etter § 5-10,
b.
pensjon, periodiske ytelser m.v. etter §§ 5-40 til 5-42,
c.
godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende,
d.
godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som næringsvirksomhet.
2.
Minstefradrag i vederlag fra forlegger til forfatter og oversetter gis bare når vederlaget er beregnet på annen måte enn etter salg (royalty).

§ 6-32.  Beregning av minstefradrag
1.
Minstefradrag fastsettes på følgende måte:
a.
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. Skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 36 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger.
b.
Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 26 prosent av summen av slik inntekt.
c.
Beregningsgrunnlaget etter bokstav a og b avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100.
d.
Stortinget fastsetter nedre og øvre grenser for minstefradrag etter bokstav a og b. Minstefradraget kan likevel ikke overstige inntekten det beregnes av.
e.
Skattyter som både har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha det høyeste fradraget av
 
-
minstefradrag i lønnsinntekt
-
summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt med følgende korreksjoner: Nedre grense for minstefradrag i lønnsinntekt settes lik nedre grense for minstefradrag i pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt. Bokstav d annet punktum gjelder tilsvarende.
2.
Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som lignes under ett etter §§ 2-10, 2-12 a annet punktum og 2-14 første ledd. Det gis særskilt fradrag i pensjon o.l. til barn, og i ektefelletillegg etter Folketrygdloven.
3.
Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører den andre ektefellen eller begge ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag av denne inntekten. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
4.
Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes nedre og øvre grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn den nedre grensen for minstefradrag i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. § 2-3 første ledd d og annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige nedre grense for minstefradrag i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b.

Særlige bestemmelser om fradrag

§ 6-40.  Gjeldsrenter
1.
Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld.
2.
Det gis fradrag for renter som er betalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt. Departementet kan gi forskrift om begrensning av og vilkår for fradragsretten etter dette ledd.
3.
Det gis fradrag for renter av fondsobligasjoner som kan likestilles med kjernekapital etter de vilkår som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.
4.
I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 femte ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.
5.
Det gis ikke fradrag for
a.
renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på grunnfondsbevis, jf. Lov om sparebanker § 2 annet ledd, Forsikringsloven § 4-2 annet ledd og Finansieringsvirksomhetsloven,
b.
renter som omfattes av Skattebetalingsloven §§ 23 nr. 2 og 27 nr. 7 ved for lite innbetalt skatt,
c.
rentetillegg som omfattes av Ligningsloven § 9-10 nr. 1.
6.
Det gis ikke fradrag for rente av gjeld til utenlandsk fordringshaver hvis rentekostnaden ikke dokumenteres på den måten departementet har bestemt.
7.
Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11, regnes som renter på gjeld. Som rentekompensasjon regnes et beløp som motsvarer den rente som i låneperioden er utdelt på et utlånt verdipapir. Bestemmelsen i § 10-11 tredje ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
8.
Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.

§ 6-41.  Leie-, bruks- eller forpaktningsavgift, understøttelse m.v.
Det gis fradrag for leie-, bruks- og forpaktningsavgift, føderåd, regelmessig personlig understøttelse og lignende som skattyter er forpliktet til å yte etter lov eller avtale, og som etter denne lov er skattepliktig inntekt for mottaker.

§ 6-42.  Tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring
1.
Det gis fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår
a.
vitenskapelig forskning,
b.
yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyters virksomhet.
2.
Utgjør tilskuddet mer enn 10.000 kroner, kan fradraget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag for tilskuddet.

§ 6-43.  Trykt vitenskapelig arbeid for doktor- eller lisensiatgrad
Det gis fradrag for kostnader ved fremlegging av trykt vitenskapelig arbeid som godkjennes til å forsvares for doktor- eller lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole, herunder reisekostnader i forbindelse med doktor- eller lisensiatprøven og andre påviselige kostnader som har direkte sammenheng med vedkommende arbeid.

§ 6-44.  Reise mellom hjem og arbeidssted m.v.
1.
Det gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 12.800 kroner.
2.
Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva som skal anses som yrkesreise.

§ 6-45.  Sikring av pensjoner
Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter reglene i §§ 6-46 og 6-47 når kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold av lov. Det gis fradrag for kostnad til sikring av pensjon i offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold og for tilskudd til Overføringsavtalens sikringsordning. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag m.v. etter annet punktum.

§ 6-46.  Tilskudd til pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon fra arbeidsgiver, selvstendig næringsdrivende mv.
1
Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning etter Lov om foretakspensjon.
Fradraget omfatter
a.
den skattepliktiges andel av årets premie,
b.
den skattepliktiges tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond,
c.
tilskudd til premiefond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets premie i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av premien i de to foregående år.
d.
pliktig tilskudd i henhold til Lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd.
e.
kostnad i henhold til Lov om foretakspensjon § 11-5 tredje ledd.
f.
kostnad i henhold til Lov om foretakspensjon §§ 2-12 fjerde ledd, 15-5 syvende ledd og 15-6 fjerde ledd.
2.
Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til innskuddspensjonsordning etter Innskuddspensjonsloven.
Fradraget omfatter
a.
den skattepliktiges andel av årets innskudd,
b.
tilskudd til innskuddsfond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av innskuddet i de to foregående år.
c.
tilskudd og kostnad i henhold til Innskuddspensjonsloven § 3-4 femte ledd.
d.
kostnad i henhold til Innskuddspensjonsloven § 14-1 fjerde ledd.
3.
Det gis fradrag etter annet ledd for tilskudd til pensjonsordning etter Innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd for selvstendig næringsdrivende, deltakere som nevnt i § 10-40 og person som nevnt i Innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd annet punktum. Det gis fradrag etter første ledd bokstav a for premie til risikoytelser etter lov om foretakspensjon knyttet til pensjonsordning etter Innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.
4. Fradrag kan kreves når premien, tilskuddet eller innskuddet etter første og annet ledd er endelig betalt til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår.

§ 6-47.  Trygdedes tilskudd m.v. til forsikrings- og pensjonsordninger
1.
Det gis fradrag for
a.
den trygdedes tilskudd til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold,
b.
b. den trygdedes tilskudd til pensjonsordning i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6-46 første ledd a og e, § 6-46 andre ledd bokstav a og § 6-46 tredje ledd.
c.
premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale med til sammen inntil 700 kroner. Ektefeller kan til sammen ikke kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum,
d.
premie til frivillig trygd som nevnt i Folketrygdloven §§ 8-36, 8-39 og 13-13,
e.
tvungne innskudd i vikarkasse.
2. Det gis fradrag for tap på sparedelen ved utbetaling fra en individuell livrente etter § 5-41 første ledd og livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av første punktum.

§ 6-48.  Foreldrefradrag
1.
Det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn som er under 12 år i inntektsåret. Foreldrefradraget begrenses oppad til beløp som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles barn. Fradrag gis med en halvpart hos hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om en annen fordeling.
2.
For barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre.

§ 6-49.  Særskilt fradrag i barns inntekt
1.
Barn gis særskilt inntektsfradrag når barnet har arbeidsinntekt og blir lignet for underholdsbidrag, barnepensjon o.l.
2.
Fradraget etter første ledd begrenses oppad til personfradragsbeløpet i klasse 1, jf. § 15-4. Fradraget skal verken overstige arbeidsinntekten eller mottatt underholdsbidrag, barnepensjon o.l., redusert med minstefradrag etter §§ 6-30 til 6-32.

§ 6-50.  Gaver til visse frivillige organisasjoner m.v.
1.
Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet og som ikke har erverv til formål og som driver
a.
omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
b.
barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c.
religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,
d.
virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,
e.
katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller
f.
kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern.
2.
Selskapet eller sammenslutningen må ha nasjonalt omfang 1. januar i det år gaven gis. Stiftelser må i det år gaven gis motta offentlig støtte. Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte etter Lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum, må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.
3.
Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne paragraf.
4.
Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 12.000 kroner årlig.
5.
Den norske kirke likestilles i denne paragraf med sammenslutning som går inn under første ledd.
6.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell innberetning og særlige krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner som nevnt i annet ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner nevnt i annet ledd tredje punktum.

Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper

§ 6-60.  Særskilte fradrag for fiskere og fangstfolk
1.
Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 80.000 kroner.
2.
Fradrag etter første ledd kan ikke gis samtidig med fradrag etter § 6-61.
3.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd.
4.
Det gis fradrag for kostnad til kosthold under fiske og fangst.

§ 6-61.  Særskilt fradrag for sjøfolk
1.
Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten ombord, begrenset til 80.000 kroner.
2.
Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Statsloser anses ikke som sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil.
3.
Inntekt om bord omfatter
a.
enhver godtgjørelse som utbetales av arbeidsgiver, samt serveringspenger, drikkepenger m.v.,
b.
fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord,
c.
sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved sykdom eller skade og som trer i stedet for inntekt om bord.
4.
Skattyter som har minst 130 dagers arbeid, dels ved arbeid om bord som omfattes av annet ledd, dels som fisker, gis fradrag etter første ledd selv om kravet om 130 dagers arbeid om bord i samme inntektsår etter annet ledd ikke er oppfylt.
5.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Særlige bestemmelser om fradrag for utenlandske arbeidstakere og begrenset skattepliktige

§ 6-70.  Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
1.
Skattyter som
a.
etablerer skatteplikt som bosatt i riket, jf. § 2-1 første ledd, kan ved ligningen for de to første inntektsårene kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag.
b.
har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, kan kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag.
c.
har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkende skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består.
2.
Standardfradraget utgjør 10 prosent av samme beregningsgrunnlag som minstefradrag, jf. § 6-31. Fradraget kan ikke settes høyere enn 40 000 kroner.
3.
Standardfradraget trer i stedet for andre fradrag enn
a.
fagforeningskontingent, jf. § 6-20
b.
minstefradrag, jf. § 6-30
c.
tilskudd til pensjonsordning, jf. § 6-47 a og b
d.
særskilt fradrag for sjøfolk, jf. § 6-61.
4.
Valg av standardfradrag må gjelde begge ektefeller.

§ 6-71.  Fradrag for personlig skattyter med begrenset skatteplikt
1.
Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 kan kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt etter § 2-1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge. Fradrag for gjeldsrenter begrenses i samsvar med Skatteloven § 6-40 fjerde ledd. For ektefeller legges ektefellenes samlede inntekt til grunn ved avgjørelsen av om inntektskravet er oppfylt.
2.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Særfradrag i alminnelig inntekt

§ 6-80.  (Opphevet)

§ 6-81.  Særfradrag for alder og uførhet m.v.
1.
Særfradrag for alder gis etter følgende regler:
a.
Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1.614 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.
b.
Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i Folketrygdloven eller mottar støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.
c.
Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
2.
Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter Folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1.614 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.
3.
Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.
4.
Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
5.
Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.

§ 6-82.  Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne
Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uførepensjon eller annen offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon. Særfradraget skal ikke overstige 9.180 kroner.

§ 6-83.  Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom
1.
Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 9.180 kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet.
2.
Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse- og sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.
3.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd.
4.
Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i alders- og sykehjem eller for kostnader i forbindelse med helsereiser, jf. § 6-1 annet ledd.

§ 6-84.  Kombinasjon av særfradrag
1.
Gis fullt særfradrag for alder etter § 6-81 første ledd a for et helt år, kan det ikke samtidig gis særfradrag for uførhet m.v. etter § 6-81 annet og tredje ledd, eller særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82, verken for skattyter eller ektefelle.
2.
Gis redusert særfradrag for alder etter § 6-81 første ledd b, skal de samlede fradragene etter § 6-81 første ledd b, annet og tredje ledd og § 6-82, ikke overstige særfradraget etter § 6-81 første ledd a for et helt år.
3.
Hvis skattyter og ektefelle tidligere samlet har hatt større særfradrag for uførhet m.v. etter § 6-81 annet og tredje ledd og for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82, skal fradragene likevel ikke settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
4.
Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

§ 6-85.  Begrensning av særfradrag ved bopel i riket en del av året
Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres særfradraget slik at det bare gis særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket.

Fordeling og begrensning av fradrag

§ 6-90.  Fordeling av fradrag mellom kommuner
1.
Har skattyter inntekt i flere kommuner, skal følgende fradrag fordeles forholdsmessig etter størrelsen av inntekten i hver kommune:
a.
fradrag for gjeldsrenter og andre kostnader som ikke har tilknytning til noen bestemt inntektskilde,
b.
fradrag for underskudd som ikke dekkes av inntekt i den kommunen hvor underskuddet er oppstått,
c.
d.
personfradrag etter § 15-4.
2.
Har skattyter inntekt fra reindrift i flere kommuner, skal fradrag for avsetning til avviklings- og omstillingsfond for reineiere etter § 8-3 fordeles i forhold til inntekten fra slik virksomhet i hver kommune.
3.
Er ektefellene lignet særskilt etter § 2-11, eller får de skatten fordelt etter § 2-13, gjelder første og tredje ledd særskilt for hver av dem.
4.
Ved overføring av underskudd mellom ektefeller etter § 6-3 tredje ledd, skal det overførte beløpet fordeles etter reglene i første ledd hos den ektefellen det er overført til.

§ 6-91.  Fordeling av fradrag mellom Norge og utlandet
1.
Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og inntekt fra slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeldsrenter begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd.
2.
Regnskapspliktig skattyter, jf. Regnskapsloven § 1-2 første ledd, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med Regnskapsloven.
3.
Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.
4.
Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf. § 4-31 fjerde ledd.
5.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne bestemmelse.

§ 6-92.  Begrensning av fradrag ved bopel i riket en del av året
Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, gis det fullt fradrag for kostnad til erverv av inntekt som er opptjent i den del av året skattyter er bosatt i riket og som skattlegges her. For andre kostnader gis fradrag med en forholdsmessig del svarende til hvor lenge skattyteren har vært bosatt i riket.
INNHOLD
Kapittelinndeling
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang
Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang
Ektefeller og barn m.v.
Eierskifte
Fritak for og begrensninger i skatteplikt
Kapittel 3. Skattested
Kapittel 4. Formue
Fellesregler for formue
Særlige verdsettelsesregler
Skattefri formue
Fordeling av gjeldsfradrag
Deltakerlignede selskaper
Forskjellige bestemmelser
Kapittel 5. Alminnelig inntekt - bruttoinntekter
Fellesregler for inntekt
Arbeidsinntekt
Kapitalinntekt
Virksomhetsinntekt
Pensjon, periodiske ytelser m.v.
Tilfeldig inntekt
Bestemmelser med tilknytning til flere inntektstyper
Kapittel 6. Alminnelig inntekt - fradrag
Fellesregler for fradrag
Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt
Minstefradrag
Særlige bestemmelser om fradrag
Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper
Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
Særfradrag i alminnelig inntekt
Fordeling og begrensning av fradrag
Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig
Skattefri fordel ved bruk av egen bolig eller fritidsbolig
Forskjellige bestemmelser
Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer
Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer
Skipsaksjeselskaper og skipsallmenn-aksjeselskaper
Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon m.v.
Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak
Skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v.
Skattlegging av utbytte
Aksjonærbidrag (Opphevet)
Gevinstbeskatning av aksjer m.v.
Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.
Samvirkeforetak
Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattland
Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved utflytting
Fullmaktshjemmel
Kapittel 11. Omdanning
Fusjon og fisjon av selskaper
Annen omdanning
Kapittel 12. Personinntekt
Fellesregler for personinntekt
Beregnet personinntekt
Fullmaktshjemmel
Kapittel 13. Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefellesskap
Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting
Særregler om tidfesting
Fellesregler for avskrivning
Saldoavskrivning
Annen avskrivning
Driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde
Betinget skattefritak
Inntektsutjevning, gjennomsnittsligning
Generelle skatteposisjoner og skattemotiverte transaksjoner
Kapittel 15. Skattesatser
Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon
Fradrag i skatt ved visse spareformer
Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat
Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte m.v. fra utenlandsk datterselskap
Fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling
Refusjon av toppskatt og trygdeavgift
Kapittel 17. Skattebegrensning
Begrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Begrensning til 80 prosent av alminnelig inntekt
Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak
Kapittel 19. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover